Aktuelt

Bjørg Viks vei

Jeg har skrevet BJØRG VIKS VEI, en biografi om min mor Bjørg Vik (1935-2018.) Forfatter, feminist, pioner.
Boka kom ut på Cappelen Damm 16.10 2021, den, er på nærmere 400 sider og veier 920 gram. Finnes også i pocket, da veier den ca 1/4.

 

Selvskryt skal en lytte til, heter det, for den kommer fra hjertet. Og her kommer, relativt uforferdet, utvalgt anmelderros som ble den debuterende biografen til del:

"et modig stykke skrivearbeid...en svært leseverdig og reflektert bok." (Dagsavisen)

"... en sann svir." Vigdis Hjorth.

KUNSTEN Å SETTE ÈIN FOT FRAMFOR DEN ANDRE

Tekst: Gyrid Axe Øvsteng

«Ta på deg gode sko,» skriv Lars. «Vi skal ikke sitte stille, for å si det sånn!» Eg tek på meg vandrarsko, set meg på bussen, og snublar. Eg er èin time for tidleg, men veit det ikkje ennå. Bussen sneglar.

«Eg  blir litt forsinka,» melder eg, «men er der om fem minutt.» «Dét går nok bra,» svarar Lars. «Vi avtalte å møtes klokka ti».

Auda.

«Jeg kommer så fort jeg kan,» fortset Lars, «og det er fort!» Han er der før eg får reist meg. «Nå har du en inngang,» smiler han, hjelper meg opp, vi byrjar å gå; jamne, ivrige steg.  

2021: ANTI-TOPPTUR VANDRING

Du har ikke noe imot toppturer ledsaget av fabelaktig utsikt eller skjærgårdsvandringer med bålfyring, tvert imot. Men der ingen dårlig ide å gå en flat hverdagstur utført på en søndag.

En sånn tur starter midt i Porsgrunn i det tåka letter, dere går gjennom sentrum der det faktisk er noen mennesker ute, krysser under skinnegangen i Slottsbrugate og går over Leirkup/ Lillelva for første gang og langer ut over Kjølnesjordene.

2019: Lavterskeltur i nabolaget

DEN ABSOLUTT NÆRMESTE TUREN

Du liker så godt den absolutt nærmeste turen, den enkleste; den som begynner i porten på Kjerkehaugen midt i Porsgrunn og tar deg opp i vennlig stigning langs de små trehusa i Gamlevegen (”arbeidsfolks huse”), forbi arkitekttegna eneboliger fra sekstitallet, det ombygde vanntårnet og det nye funkishuset som fikk Byggskikksprisen for noen år siden, og på toppen troner det stilreine teglsteinssykehuset. Ganske fin arkitektonisk blanding i den lange bakken i grunnen, en bakke som forteller noe om byen vår.

2022: Morgenvandring i Andalucia

Du våkner av lyset, den sterke andaluciske morgensola hvelver inn soverommet, den lokker deg ut av senga, ut av huset, ut i campoen. Ruskeværet er over – eller som spanjolene sier  - Endelig litt regn!

Og dersom du er en smule ør i øvra etter gårsdagens festligheter, så får vi se om denne morgenvandringen kan få deg på rett kjøl igjen. Rette klær, gode sko, nøtteblanding, energibarre, vann. Avsted!

Ordenes jungel

Det var på min tilårskomne Nokia 3210, på en sprakete telefonlinje til den sørligste spissen av Spania, at jeg for et par uker siden ble oppringt av Riksmålsforbundet. En Per Qvale var på tråden, han presenterte seg som leder av forbundets jury og sa at da skjønte jeg nok hva det dreide seg om. Jeg sa som sant var at det gjorde jeg ikke, hvorpå han sa at jeg var tildelt Riksmålsprisen 2021 for «Bjørg Viks vei». Min første tanke var «Jøss!» eller kanskje «Dægern døtte!» som vi gjerne sier i Porsgrunn når vi skal ta i.

2019: Klippelangs på Kreta

Å lukte på Kreta

Dere får ordna leiebil på Chania flyplass, setter umiddelbart kurs mot sørkysten, etter noen utfordringer med kryllisk bilkart og vindfull fjellpassering, er dere på sørsida av Kreta, i Hora Sfakion, for derfra går det ferge til Loutro.

2018: Frigiliana og omegn

Vi tok oss opp til Frigiliana, som ligger en liten times biltur øst for Malaga, opp den snirklete veien fra costa’en til den hvite husklynga. Sola stiger og du tenker at snart er det påske og snart er du ikke i femtiåra lenger...

Frigiliana har en rik historie, den har utropt seg selv til «villa de las tre culturas», den trekulturelle landsbyen. I flere hundre år levde her maurere, kristne og jøder side om side i fred.