Å lukte på Kreta
Dere får ordna leiebil på Chania flyplass, setter umiddelbart kurs mot sørkysten, etter noen utfordringer med kryllisk bilkart og vindfull fjellpassering, er dere på sørsida av Kreta, i Hora Sfakion, for derfra går det ferge til Loutro.
Men fergen går ikke den for havnepolitiet har nedlagt veto mot fergefart denne dagen grunnet høye bølger, bølger som ikke dere med den beste vilje kan få øye der ute på det libiske hav. Men så kommer det for en dag at en romslig taxibåt vil gå om en times tid om bølgene tillater den å legge til. Og det gjør den. Og vips er dere i bilfrie Loutro, ved foten av mektige Muri 1100 moh, som består av en buet husrekke (hvitkalka hus, signalblå karmer, turkisgrønt hav) som omkranser en bukt. En fredelig plett meden masse folk, skal det vise seg, som også vandrer.
Neste morgen legger dere i vei: opp den bratte skråningen bak husrekka, forbi ruinenen av den tyrkiske borgen, ned til A, , og fet var der dere ble forledet av et fransk reisefølge, turen inn i landet ble en kystvandring. Fint det. Lett sol og stille bris over klipper og åssider. Fryktløse geiter i hoptall som spankulerer nærmest arrogant ytterst på de bratte klippene (som turboka kaller luftige, men de er og blir stubratte), stien omkranses ellers av blomsterenger (margeritter i hvitt & gult), bikubekolonier, eldgamle fete oliventrær (grekerne mener selvsagt de lager verdens beste olivenolje), en og annen doven rovfugl som hviler på vinden høyt over dere.
Marmara beach åpenbarer seg plutselig; en steinete øde strand, en taverna med bungalower til overnatting, enden av en ravine, men dere skal ikke stanse alt, dere skal videre, videre langs kysten, på den godt merka hovedvandrestien kalt E 4. Det lukter timian, oregano og salvie, alt er krydder om du ser lenge nok.
Og dere går og går. Og snakker. Og tier. Snakker mer. Og får en ide eller to. Og apostlenes hester lurer nok hva de utsettes for idag. Turen blir lengre enn planlagt og det er stein i ruta. Men så stuper det ned i pinjeskog og der er det sandete stier. Og der framme skimtes en taverna, bare det ene forlatte huset på stranda og en steinkirke. Men alt ser da veldig forlatt ut?Det er vel ingen som byr på læskende drikke, gresk salat og friterterte calamares her?
Men gudskjelov, det er det. Agios Pavlov har en riktig sjarmerende Zorba-type som tar imot dere, han er dagens redningsmann. Dere spiser noe som framstår som et kongelig måltid, skal si en går på seg solid apetitt etter fire timers vandring på Kreta. Nydelig.
Og så? Så var det fire timer hjem igjen.