(notat medio september 2021):
Jeg har altså skrivd en biografi om Bjørg (selv ville hun sikkert ha foretrukket ordet skrevet). Det har vært en sentrifugal opplevelse. For det meste har jeg holdt meg til teaterstøkker («Stykker, Lars»), - så da jeg fikk forespørselen fra Anders Heger på Cappelen Damm om jeg kunne tenke meg å skrive biografien om Bjørg, så ble jeg både fælen og smigra. Jeg tok betenkningstid, men hadde vel egentlig – i løpet av sekunder - bestemt meg for å si ja, eller i hvert fall si ja til å prøve. Og det har jeg gjort. Prøvd og prøvd. Skrivd og skrevet. Drømt og fundert. Nylest og nilest Bjørg, rota i arkiver og dagbøker, intervjuet barndomsvenninner, venner & nære kollegaer. Fått kritikk og heiarop. Ville tips og overraskende innspill. Stadig banka nye ideer på, hele tida var det noe. Noe mer, noe annet. Andre bilder, finere sitater, skarpere analyser, morsommere anekdoter, færre ord, andre ord.
Men før eller siden kommer du til et punkt der du tenker: -Nei, nå får det jaggu holde, nå greier jeg ikke mer, eller kanskje: orker ikke mer! Nå er denne boka ferdig. Dette er den boka jeg greier å skrive akkurat nå. Nå må jeg ut av denne sentrifugen. Punktum finale. Trøkkeriet neste. («Trykkeriet, Lars.»)
Men det stopper ikke der.
For før BJØRG VIKS VEI starter sin ferd ut blant leserne, så vil jeg takke. Det er så mange folk som har hjulpet meg – noen ganger uten at de har visst det sjøl – med stoff, råd, informasjon & fortellinger til denne boka. Først og fremst redaktør Anders Heger på forlaget og min nærmeste familie selvsagt, men i tillegg har jeg hatt en diger og uensarta gjeng av gode hjelpere. Bl.a.:
Kathe Noraas, Arild Abrahamsen, Astrid Brekken, Rigmor Høkholm, Anette Edmunds, Einar Økland, Ole Ødegaard, Tine Thomassen, Vibeke Nenseth, Marta Breen, Toril Brekke, Edvard Hoem, Inger Borgan, Eleanor Schwanborg Ellefsen, Sissel Rønbeck, Jan Kjærstad , Espen Haavardsholm, Elin Haslund, Inger Johanne Vik, Milica Bravacic og Anne-Kari Bervell Eriksen.
Jeg skylder dere alle stor takk!
Og nå er boka her. Jeg har holdt i den. Den er pen, blå og akkurat passe tykk.
«Feiringsgrunn!» ifølge Bjørg.
*
(notat medo mars 2022):
Og nå har boka vært der ute i et halvt år omtrent,
og den lever sitt eget liv.
Og stadig får jeg drypp og hilsninger fra lesere,
kjente og skvær ukjente folk gir til beste sine leseropplevelser.
Og det er virkelig kjekt med den type feedback.
Og avogtil reiser jeg avgårde til en leseforening eller et bibliotek eller en festival og snakker om boka.
Fint det og.