Arkiv

KUNSTEN Å SETTE ÈIN FOT FRAMFOR DEN ANDRE

Tekst: Gyrid Axe Øvsteng

«Ta på deg gode sko,» skriv Lars. «Vi skal ikke sitte stille, for å si det sånn!» Eg tek på meg vandrarsko, set meg på bussen, og snublar. Eg er èin time for tidleg, men veit det ikkje ennå. Bussen sneglar.

«Eg  blir litt forsinka,» melder eg, «men er der om fem minutt.» «Dét går nok bra,» svarar Lars. «Vi avtalte å møtes klokka ti».

Auda.

«Jeg kommer så fort jeg kan,» fortset Lars, «og det er fort!» Han er der før eg får reist meg. «Nå har du en inngang,» smiler han, hjelper meg opp, vi byrjar å gå; jamne, ivrige steg.  

Ordenes jungel

Det var på min tilårskomne Nokia 3210, på en sprakete telefonlinje til den sørligste spissen av Spania, at jeg for et par uker siden ble oppringt av Riksmålsforbundet. En Per Qvale var på tråden, han presenterte seg som leder av forbundets jury og sa at da skjønte jeg nok hva det dreide seg om. Jeg sa som sant var at det gjorde jeg ikke, hvorpå han sa at jeg var tildelt Riksmålsprisen 2021 for «Bjørg Viks vei». Min første tanke var «Jøss!» eller kanskje «Dægern døtte!» som vi gjerne sier i Porsgrunn når vi skal ta i.

EN SANN SVIR

Vigdis Hjorth:

Det har vært en sann svir å lese denne biografien om din mor og min gode kollega Bjørg Vik!

Tidlig står det at hun sier til deg: Lov meg at du ikke skriver om meg før jeg er død. Betyr det at det lå i kortene at du skulle skrive om henne? 

Og hvis det var sånn, tror du hun fryktet det eller gledet seg?

Lars Vik:

Bjørg Viks vei

Jeg har altså skrivd en biografi om Bjørg (selv ville hun sikkert ha foretrukket ordet skrevet). Det har vært en sentrifugal opplevelse. For det meste har jeg holdt meg til teaterstøkker («Stykker, Lars»), - så da jeg fikk forespørselen fra Anders Heger på Cappelen Damm om jeg kunne tenke meg å skrive biografien om Bjørg, så ble jeg både fælen og smigra. Jeg tok betenkningstid, men hadde vel egentlig – i løpet av sekunder - bestemt meg for å si ja, eller i hvert fall si ja til å prøve. Og det har jeg gjort. Prøvd og prøvd. Skrivd og skrevet. Drømt og fundert.

KUNSTEN Å FALLE

Et ledig foredrag som retter seg mot fagfolk som skuespillere og instruktører, dramalærere og andre teaterinteresserte. Det er et 45 min langt umnderhioldende kåseri som kan tilpasses situasjonen & stedet det presenteres i. Men hovedsaklig handler Kunsten å falle om det å lage, skrive, spille teater for barn. Om hvordan Fritjof Fomlesen ble til, hva Buster Keaton har med den saken å gjøre. Og om kunsten å falle. Og gleden ved å feile.  

Alvorlig talt, lek!

Et dagkurs i bevegelsesglede fro 4. 5. og 6.klasse. En

 skoledag proppet med morsomme og utfordrende leker & øvelser fra teater, dans og cirkus.

Ledet av to erfarne pedagoger fra Teater Avvik.

Dagen avsluttes med en femten minutters show-oppvisning for de yngste på skolen, noe som pleier å funke som en kule.

 

(Teater Avvik har gjort Alvorlig talt, lek! årlig i samtlige skoler i Bamble. Ellers gjestet Grimstad, Larvik, Lier, Sarpsborg, Trysil og Nome.

FRITJOF FOMLESEN

FF i telefon

Lars Vik er Fritjof Fomlesen.

Dette er en uhøytidelig forestilling for barn i alle aldre. Fysisk komikk og leken improvisasjon med publikum går som en rød tråd gjennom en dag på Fritjof Fomelsens mobile hjelpeservice-kontor. Varighet ca 50 min. Stadig på repertoaret, men turne i DKS ikke aktuelt.

BIKUBEN

lars_og_bikuben_25.jpg

En interaktiv turneforestilling for alle over fire år. Mottoet er minimal teknikk, maksimalt nærvær. 

På scenen: en godt voksen mann med en bikube på hjul. Det skal snart vise seg at bikuben rommer overraskelser som musikk, vannverk og kokemuligheter. Og fortellinger. I et nært og finurlig samspill med publikum diktes fram en aldri så liten livshistorie om en mann som kjemper seg til alt - og som mister alt, unntatt en bikube...