Arkiv

KUNSTEN Å FALLE

Et ledig foredrag som retter seg mot fagfolk som skuespillere og instruktører, dramalærere og andre teaterinteresserte. Det er et 45 min langt umnderhioldende kåseri som kan tilpasses situasjonen & stedet det presenteres i. Men hovedsaklig handler Kunsten å falle om det å lage, skrive, spille teater for barn. Om hvordan Fritjof Fomlesen ble til, hva Buster Keaton har med den saken å gjøre. Og om kunsten å falle. Og gleden ved å feile.  

Alvorlig talt, lek!

Et dagkurs i bevegelsesglede fro 4. 5. og 6.klasse. En

 skoledag proppet med morsomme og utfordrende leker & øvelser fra teater, dans og cirkus.

Ledet av to erfarne pedagoger fra Teater Avvik.

Dagen avsluttes med en femten minutters show-oppvisning for de yngste på skolen, noe som pleier å funke som en kule.

 

(Teater Avvik har gjort Alvorlig talt, lek! årlig i samtlige skoler i Bamble. Ellers gjestet Grimstad, Larvik, Lier, Sarpsborg, Trysil og Nome.

FRITJOF FOMLESEN

FF i telefon

Lars Vik er Fritjof Fomlesen.

Dette er en uhøytidelig forestilling for barn i alle aldre. Fysisk komikk og leken improvisasjon med publikum går som en rød tråd gjennom en dag på Fritjof Fomelsens mobile hjelpeservice-kontor. Varighet ca 50 min. Stadig på repertoaret, men turne i DKS ikke aktuelt.

BIKUBEN

lars_og_bikuben_25.jpg

BIKUBEN

Jeg har laget en interaktiv turneforestilling for alle over fire år, der mottoet er minimal teknikk, maksimalt nærvær.

På scenen: en godt voksen mann med en bikube på hjul. Det skal snart vise seg at bikuben rommer overraskelser som barneleker, musikk, vannverk og kokemuligheter. I nært og finurlig samspill med publikum diktes fram en aldri så liten livshistorie om en mann som kjemper seg til alt - og som mister det. Det eneste han har igjen er en bikube... 

Stedsans Odense

Sammen er vi stærke

 

Kommunikationschef på Momentum, Mira Erik skrev en besked til mig i dag. Den lød sådan her: Du skal mene noget på onsdag.

Da jeg som regel altid går rundt og mener noget, er det jo bare at kaste sig ud i det. Så håber jeg at det, jeg mener i dag også gælder på onsdag. Mon ikke, det er sådan? Denne gang mener jeg noget om en begivenhed, der ligger lige for. En begivenhed der har bevist at der er styrke i sammenhold, i samarbejde, i den lille indsats for det store hele.

UVANLIG PAR PÅ MOLDHAUGEN

REISEN TIL VENEZIA

En dag Bjørg besøkte naboene våre i Furustadveien på Moldhaugen, Oddlaug og Sverre Winther Pedersen, ble hun møtt av Sverre i døra iført fullt fjellantrekk, beksøm og topplue : - Jasså, skal dere ut å reise? spurte Bjørg. – Neida, vi er på tur vi, svarte Sverre, akkurat nå er vi langt oppe i Rondane.

OPPVEKST VED SALAMANDERDAMMEN

Der jeg vokste opp, i Furustadvn 10b på Moldhaugen, var det en liten dam, som pappa Hans Jørgen stelte flittig. Han sørget for at dammen ikke tørket helt ut, for da ville visst ikke salamanderen være der mer. I årenes løp ble det satt ut både fiskeyngel og rumpetroll i den dammen, men bare salamanderne overlevde. De og blodsugerne, begge har en sentral plass i min oppvekst. 

Norske svømmehaller

Bakgrunn

Jeg liker å svømme.

Derfor besøker jeg ofte svømmehaller. Der får en beveget på seg, og det året rundt, der får en vasket seg, der treffer en folk, med og uten klær. Når en svømmer tømmes hodet, alt handler om å holde seg flytende og holde flyten. Kanskje dukker det en ide eller ganske ny tanke opp. Det hviler noe vektløst vakkert over svømmingens mysterium, skjønt det er jo vannet vi kommer fra. Det sies at svømming er den mosjonsidretten som har færrest belastningsskader. Uansett: en svømmeøkt med påfølgende badstu-besøk er makaløse greier. 

Kunsten å bevege seg

Vi starter opp med et skrik.

Og så løfter vi en hånd eller beveger en finger.

Glipper med øynene, sparker med beina. Snart ligger vi og rugger i barnesenga, griper etter rangler, dytter kosedyr.

Og så begynner vi å bevege oss i verden; krabbe, prøver å reise oss, faller, reiser oss igjen, krabber videre.

Snart kan vi gå. Løpe. Klatre. Sykle. Svømme. Danse. Elske. 

Gjennom hele livet beveger vi oss, kroppen vår er skapt for den slags. Den er så bra konstruert at det er nærmest ikke er grenser hva den kan få til.

UFULLSTENDIG MANIFEST

UFULLSTENDIG MANIFEST FOR DEN  SOM SKRIVER TEATER

To uker i januar har GF hvert år besøk av et dusin studenter fra Forfatterlinja i Bø, vår oppgave er å gi dem en innføring i det å skrive dramatikk, noe mange av dem ikke har gjort før. Gjennom en intensiv arbeidsperiode setter vi opp alle de scenetekster, dialoger, skisser, pitcher etc som de produserer. Dette arbeidet har fått meg til å sammenfatte noen egne erfaringer med det å skrive for teater, jeg har formet det som et slags tabloid manifest.