Solvitur ambulando / Kunsten å sette en fot foran den andre
Kollega og kjæreste Geddy Aniksdal og undertegnede har i løpet av de siste årene fått mer og mer sans for å gå, å vandre, kunsten å sette en fot foran den andre. Dette har vi praktisert i bynære områder, langs kysten og høyt til fjells, i inn- og utland. Som Søren Kierkegaard sa: "Jeg har gått meg mine beste tanker til." Jeg skal ikke stå at alle våre tanker underveis akkurat har vært av det storveise slaget, men på ett tidspunkt begynte vi å snakke om (mens vi gikk) at det kunne vært gøy å lage en teaterforestilling der det å vandre var et slags gjennomgangstema.
Etter å ha drodlet over dette en stund så kom ideen (mens vi var på tur) om at vi selvsagt ikke skulle lage en innendørs teaterforestilling, vi skulle gjøre dette ute i det fri, vi skulle selvsagt GÅ med publikum under åpen himmel. Da tok prosjektet en ny vending. Vi begynte å se oss om etter passende løyper, vi fikk fatt i bøker som tangerte tematikken (sidespor: veldig ofte støtte vi på tekster som knyttet det å bevege seg utendørs til greske filosofer), vi lurte på hvilke ting som kunne skje underveis. Bør det skje noe? Hva slags fortellinger & funderinger hører hjemme i en slik vandring? Og hvis vi skulle legge inn noen kunstneriske overraskelser - vi kalte det kunstpauser - hvordan skulle de se ut - eler låte?
I vår tid har det å gå - i hvert fall i byen - blitt litt utdatert; vi er blitt så forferdelig godt vant til å flytte oss rundt ved hjelp av hjul eller batterier eller vind eller fossilt brennstoff at det der å sette en fot foran den andre nesten er å betrakte som noe litt gammeldags, noe rimelig sært.
Vår plan er å gjennomføre Solvitur-vandringer i alle mulige årstider.
Solvitur ambulando - de første prøvevandringer ble produsert av Grenland Friteater og vist som arbeid i prosess under Vinterscenen 2022.
Prosjektet er støttet av FFUK.