Kina: Hvordan var det egentlig?
V I K S N A K K E R M E D S E G S E L V I G J E N
NÅ HVORDAN ER DET Å KOMME HJEM?
- En smule omtumlende. Jeg våkner midt på natta, kroppen min mener det er morgen. Men det er i Beijing.
OG HVA DRØMMER DU OM?
- Flyreiser. En Peer som blir omskapt til en rick-shaw. Mor Aase på den kinesiske mur. Bøygen som kineser. Store mengder sykler.
IN SHORT: HVORDAN OPPLEVDE DU DE TRE UKENE I KINA?
- Mye jobb, mye folk, mye moro. Ja, det var jævlig gøy; en fantastisk, eventyrlig opplevelse. Men først og fremst var det arbeid, jeg hadde en jobb å gjøre. En diger en.
STØRSTE OVERRASKELSE?
-At Ibsen er så svær i Kina. At vi faktisk greide å få forestillingen til å kommunisere med det kinesiske publikummet selv om vi spilte mesteparten av teksten på norsk. At vi rakk det vi skulle (og måtte!) på så begrenset tid. At jeg ikke var TOTALT utslitt eterpå.
STØRSTE NEDTUR?
-Ikke mange å snakke om. Kanskje den dårlige lufta i Beijing? Eller det svake nivået på den turistpreget beijing-operaen vi (teaterfolk!) fikk presentert. Og så er det jo stadig noen gnisninger mellom to forskjellige teaterkulturer når man samarbeider - når alt hele tiden skal skje fort og presist. Men vi hadde ikke mer trøbbel enn vi kunne takle. Dette ble større enn oss selv. Noen ganger er en pluss en pluss en mye mer enn tre.
TILBAKE?
- Vi får se. Nå har vi knyttet en mengde kontakter. Jeg drar mer enn gjerne tilbake til Kina med teater eller pedagogikk. Men kanskje med en litt mindre produksjon neste gang?
ANDRE LAND FOR TUR?
- Ikke som jeg vet. Men nå har vi jo gjort det; etter Kina blir alt peanuts. Jeg jobber gjerne fram en ny versjon i et annet land - om forusetningene ligger til rette. ER det ikke flere ibsenjubileer i kjømda da?
SOMMERVERSJONEN I GRENLAND?
- Blir bedre enn i fjor. Større enn i fjor. Mer kinesisk. Djervere. Altså; mer gyntisk!