OPPDATERT 6.APRIL
Grenland Friteater og Teater Ibsens samarbeidsproduksjon PEER GYNT skal settes opp i Beijing 30. april. 12 dager i februar var en norsk delegasjon i Beijing for å begynne arbeidet. Dagbok fra oppholdet (og litt fra tida etterpå).
Onsdag 4. februar
En ikke helt utsovet norsk delegasjon ble tatt imot paa flyplassen tidlig formiddag, kun regissoerens koffert med de viktigste notater manglet. En sliten pick-up og et par meget velbrukte smaabiler (forrige gang var det limoer!) tok oss inn til den futuristiske nymoderne byen og Media Center Hotel. Jeg kan se ned paa spilleplassen fra mitt rom i niende etasje. Vi ble traktert med lunch (der bl.a. vannliljeroetter vakte aatgaum) og moette arrangoeren til en offisiell middag paa kvelden. (Vi gjorde noe imellom ogsaa, men det husker jeg ikke naa. Jo, jeg maatte kjoepe nye underbukser og lue - og kineisk boksoel.) Muligens spiste vi ogsaa denne dagen en heller kraftig karpedamsfisk. Med usannsynlig mye chili/pepper. When in China do as the chineese.
- De som er med:
- Unn-Magrit Nordseth (koreografi)
Mona Grimstad (kostymer)
Hans Georg Andersen (scenografi)
og dagbokskribleren (regi)
Torsdag 5.2
Dette ble sagt aa vaere vaar hviledag. Vel. Vi ble - etter vaare egne internmoeter - transportert til den norske ambassaden der vi var deltagere paa et lukket ibsenforum: IBSEN IDEA GET-TOGETHER.
Ymse planer ble lagt fram om hvordan Ibsen skulle markeres/brukes de naermeste aarene. Tror store deler av akademias ibsenspesialister var til stede. En masse fascinerende historier og endel litt vel snakksalige akademikere. Utrolig at en fyr som vokste opp i Skien kan ha saann impakt , saann betydning og apell paa den andre siden av kloden flere hundre aar seinere. Her skulle kulturutvalget i Skien Kommune vaert! Flere av disse folka hadde forresten besoekt Skien og Venstoep og rangerte det som et av sitt livs hoydepunkter!
Saa drog vi paa Peking Opera som ikke var riktig Peking-opera fordi det var bare sang og no
action at all. Men god restaurant var det paa teatret. Og en vel utrustet pekingoperabutikk. Og da
vi kom tilbake til hotellet (min koffert var jamen kommet til rette!) gikk Vik rett i koya. Og sovna
ikke. Foer langt paa morrakvisten. Men han hoerte mye. Bla. doninger som laat som ensylindra
kogger paa vei gjennom Stokoeysundet en forsommerdag. Men jeg bor i niende etasje i Beijing... i
bitende kald kinesisk fjellvind. Gen paastaar Beijing ligger 1500 m.o.h. Soving ble det daarlig med.
Igjen.
Fredag 6.2
Moeter fra morgen til kveld. I BHYGs kontorer under Miellium Monumentet moette vi scenografer og lydteknikere og lysfolk og administratoerer (alle er general director) og alle royker hele tida og det finnes ikke ett vindu aa apne, men vi faar stadige forsyninger av groenn the og kokt vann og hvis vi er heldige: nescafe og bloett godteri. Det hender at noen i den norske delegasjonen er saapass jetlagged at de f.eks. kan komme til aa si:
- Hvem er han stefaren din?
- Min mors andre kone.
Vi studerte Gens scenografimodell (som kom hel fram fra Brevik) og vi studerte monumentet in natura. Det er stadig ting aa ta stilling til. Ting aa forstaa. Baade spraaklig, kulturelt og teknisk. Men med gode tolker (som vi ikke hadde forrige gang) og en smidig innstilling er det mye som gaar seg til.
I kveld skal vi ut aa spise lam i hotpot. Og etter det har jeg planlagt aa sove litt. Imorra skal vi faa moete lederen for akrobatene, lederen for danserne og leading actress Miss Qingyu Yan, som skal dubblere Solveig. Og i oyeblikket har vi kun ett problem: at cargoforsendelsen vaar befinner seg paa flyplassen (noen #viktige# papirer mangelr). Hva som er i cargoen? Siden du spoer: en masse stoff og traad og saant. Det er sendt til Beijing i dyre dommer. Antagelig stammer det fra Kina in the first place. Vel, noen maa holde handelen (og flyselskapene) i gang. Ingen skal si at ikke vi gjoer vaart.
Stop. Maa gaa. Mer seinere.
(De tre siste norske bokstavene mangler i Beijing, det har du sikkert skjoent?)
Loerdag 7.2
Fint moete med hovedlaerer fra China National Acrobatic Colllege, repr. fra China National Dance Company (tror det var navnet) og solveig-stjerna (som har faatt den kinesiske oscar for en filmrolle). Vi presenterte hele prosjektet muntlig og via DVD. Alle virker tent paa aa vaere med paa dette. Nysgjerrige. Ivrige. Ibsen er stor i Kina, co-produksjoner er nytt, norske og kinesiske artister paa samme scene er ikke hverdagskost.
Etter lunch (som vi spiste i GHBYs kantine under jorda) ble det innkalt til et ekstra infomoete. Pga. den stygge ulykken paa den gangbrua der 37 mennesker mistet livet forleden, har kinesiske myndigheter iverksatt strenge sikkerhetsregler for hvor mange mennesker man kan samle paa utendoersarrangementer i byene. I skrivende stund er det usikkert om dette faar noen innvirkning paa vaar forestilling. Arrangoeren ba oss om aa fortsette produksjonsprossessen som planlagt. Saa det gjoer vi. Jeg kan ikke skrive ALT i denne vidaapne dagboka. Cargoforsendelsen sitter fortsatt fast paa flyplassen.
Jeg hadde et separat moete med Miss Yan (Solveig) og Mr Chai paa hotellet der vi gikk gjennom hele manus fra a til aa, dvs si alle scener som inkluderer Solveig. Paa kvelden ble vi frakta i taxi (alle er uten fjaering og stoetdempere) til en lokal, skitten, stoyende, dampende restuarant paa gatenivaaa. Stemningsfullt til tusen. Full fart med mat ut og inn og folk ut og inn. Middag paa kinesisk er en sosial affaere. Og seks mennesker spiser seg godt mette og vel saa det og drikker litt ol (godt oel i Kina, veldig godt) for 150 N. Kr.
Hjem til sengs, daarlig soevn. For mye aa tenke paa, vaakner og maa gjoere noatater flere ganger. Tvil. Oppstemthet. Bekymring. Legger meg og forsoeker aa telle sauer i Ormefjorden. Naar jeg endelig sovner bli jeg vekket av en innsmigrende damestemme som spoer:
- Do you want massage, sir?
Etter det spoersmaalet er jeg lys vaaken.
Soendag
...er ikke hviledag i Beijing. Ikke for oss. UnnMagritt og jeg ble tatt med til Akrobatskolen der vi moette ca 20 gutter i alderen 6 - 16 aar, som uanstrengt viste noe av sitt fabelaktige repertoar. De gaar paa den skolen (hvor de bor og spiser etc) naar de er 6 - 16 aar. Fem dager i uka trener de fra 06.00 - 21.00 (med innlagte lange mat og hvilepauser) saa det er kanskje ikke rart de er blant verdens beste. (Det hang diplomer og utmerkelser fra Monte Carlo i monteren ved inngangen.)
Unn-Magritt og jeg jobbet vi med dem paa forskjellige greier. Lot dem prove seg i ulike ting som kan passe inn i vaart konsept (ufyselig ord). Spoersmaalene er : Kan de bidra med en slaasskamp i bryllupet? Kan de dubblere seterjenter i tissue (hoyt!), kan de vaere troll og kan de vare skipsmannskap. Og svaret er: de kan gjoere mye, vi maa bare velge klokt hvordan vi bruker dem. Deres akrobatikknivaaer meget hoyet, men de er ikke skuespillere. Vi vil ikke at det skal staa fram som akrobatiske show-off numer som bryter med resten av forstillingen. Sammenveving er for meg et noekkelord for hele produksjonen. Norske og kinesiske artister skal flettes sammen til en helhet.
Etter en annen arbeidsokt etter lunch plukket vi ut 8 av de eldste og to av de minste. Det syns vi var ubehagelig (ALLE var jo flinke og soete). Og at vi syns det tror jeg bare kineserne synes var latterlig. Ihvertfall uforstaaelig. Jeg skal tilbake til akrobatene i morra. Gen maa med for aa se paa tekniske behov.
Herregud: Jeg satt og saa paa en ev de smaa kinesiske jentene som trente paa et akrobatikknummer da en av de kinesiske lederne kom bort til meg og spurte: Do you want to adopt her, sir? Mente han det? Eller var det daarlig oversettelse eller var det en vits?
Mona og Gen var lykkelig over sin friformiddag paa markedet. Store opplevelser, store kupp, store fortellinger.
Etter et meget konstruktivt og opploeftende arebeidsmoete i lobbyen der vi gikk gjennom hele foerste akt og justerte det som moette justeres (og det er ikke rent lite) saa drog vi ut og spiste paa egenhaand. Det var moro (ingen kunne ett ord engelsk og de forstod ikke min kinesisk - jeg som syns jeg er blittt saa flink) og lurt (vi fikk snakke uavbrutt sammen om hele annen akt) og underholdende (tilsammen kan vi bra mange ville historier fra norsk teater og dansemiljoe) og opp- moraliserende. Vi SKAL greie dette. Det ER ikke umulig. Sammen er vi sterke. (Floskel, men sant.)
En ting som ble sagt paa et tidlig moete: det kinesiske publikum var ikke fornoyd med den norske versjonen av Et Dukkehjem som ble spilt her for noen aar siden (som fikk stor oppmerksomhet i norsk presse!). Det var for mye norsk tekst, for stillestaaende, kjedelig. Den fella skal ikke vi gaa i.
Cargoen vaar er paa flyplassen, Mona begynner aa bli urolig ...for aa si det mildt.
Det er nesten skummelt hvor moerkelagt Beijing blir om natta, de slaar av alt (alt!) lys. Bare noen spredte gatelys og noen faa billykter aa skue. Vik er troett. Kanskje han skal proeve aa sove litt?
PS
Det er veldig hyggelig om du som leser dette legger en hilsen paa lenken: Min Gjestebok eller
sender en mail:da er jeg ikke fullt saa alene paa et hotellrom hoeyt oppe i lufta over Beijing. Takk.
MANDAG KVELD
(med Miles Davis paa CDen, for 15 rmp i vestibylesjappa)
Til dere skuespillere som leser dette: les tekst, les tekst, se paa video, jobb pa gulvet med kollegaer i ledige stunder og les tekst igjen. Jeg kommer til aa kutte mer tekst i den endelige versjonen der faar i maanedskifte, men vi sparer en masse tid om ikke trenger aa bruke saa mye tid paa tekstene naar vi starter paa gulvet. Vi trenger hver time vi har sammen.
Ferdig med det.
I dag har jeg vaert paa akrobatikkskolen igjen. Den ligger forovrig paa verdens stoerste industriomraade en halv time utenfor beijing sentrum, mil etter mil med Volvo, GM, Coca Cola, Volvo, Kodak, golfbane, IKEA, Shell etc etc. Lokkemiddel: billig arbeidskraft, lav skatt, null miljorestriksjoner. Lufta var forresten saa tett i dag at sikta var minimal.
Jeg fikk et LITT annet inntrykk av dagliglivet paa skolen i dag og. Midt under en arbeidsoekt (jeg holdt paa med en guttgjeng i en stor sal der fler grupper jobber med ulike teknikker med hver sin laerer), saa slo en larer til en ung gutt saa hardt (flere ganger) at det gikk et stoekk igjennom meg. Han slo virkelig hardt. For en helt uvesentlig ting, gutten gjorde noe feil med en balanseoevelse tror jeg. Jeg ble helt satt ut. Etterpaa tok jeg mot til meg og sa til vaar skolekontakt at - som sant var - det hadde vaert en stor opplevelse aa gjeste skolen deres, men at denne slaainga syns jeg de kunne spare seg. Barna ville vel laere det de skulle likevel? Han smilte og takka for besoket og onsket paa gjensyn.
En stille Vik i bil til hotellet.
Saa hadde vi internmoete i vestibylen - som vanlig, Mona faar visstnok ut cargoen imorra, Gen fikk diger kake av Mr Vang og co for han har bursdag nr 52 i dag. Saa drog the norwegian delegation paa flott middag med Rigmor Johnsen, kulturattache ved den norske ambassaden, en straalende og helt uunvaerlig stoettespiller for oss. Hua Jia Yuan Restaurant kan anbefales. Og etterpaa fikk vi jamen kaffe hjemme hos Rigmor og Robert Andre (8 aar) , saa da har vi vaert i et kinesisk hjem (vel norsk-kinesisk) ogsaa.... og taxisjaafoeren visste veien hjem. Det er nemlig ikke alltid tilfelle.
Det er noe med kinesiske parker.
Paa min morgentur idag saa jeg grupper med tai tchi, eldredans, kung fu og frijogging. Og en
svoemmeskole for eldre! Hvor de holdt den? Artig at du spoer: i en raak i kanalen som omkranser
parken. I 6 minus! Opp og ned samme glenna, med kommentarer av laereren mellom hvert
strekk.
Og etter trening kan du gaa innom en inne/uteservering aa faa deg en varm liten rett og groenn the. Og paa vei ut av parken kjoeper du ferske groennsaker (saerlig rotfrukter). Eller en drage. Eller en fjaerball. Eller en 'antikvitet'. Eller ingenting, som meg. Bar glaner paa dette merkelige og fascinerende folkelivet i en storby paa den andre siden av kloden halv ni om morran.
Vi spiser mye og godt.
Sauelunge syns jeg ikke var saa godt. Eller levergryta. Egg og kylling holder vi oss unna.
Forresten, det gjelder ikke alle. Andersen spiser alt. Alt. Imorra skal Unn-magritt og jeg avgarde
aa jobbe med danserne. Hun gleder seg vilt til a begynne aa jobbe paa ordentlig. Hva kan egentlig
disse kinesiske danserne vi skal ha med? Hvem er de? Vel. Never a boring moment in this town.
PS
Skjoenner at det er en del som leser denne dagboka. Hyggelig. Men det er BARE folk fra GF som
har svart .... hittil. Hva er det med dere paa Teater Ibsen? Ja, jeg veit dere har premiere snart,
men allikevel, ett LITE livstegn hadde gjort seg. Hva? Det tar 17 sekunder. Max. Klikk inn paa 'Min
gjstebok' paa aapningssida eller (for en mer privat versjon) klikkk paa mailadressen min paa
samme sted - og tast ivei.
I serien hvordan-sover-Vik? har jeg gleden av aa meddele: i natt sov han godt. Og det skal han gjoere i natt ogsaa. Derfor: god natt!
TIRSDAG 10.2
En ekte arbeidsdag.
Naar du endelig staar i arbeids-salen og har alle danserne foran/med/sammen med deg og dere
kan begynne aa jobbe. Da er alt greit. Da er vi i gang. Da faar vi gjort noe. Da foeles det
meningsfullt aa vaere i Beijing. Vi ble kjoert til The National dance companys lokaler, det var 9 km
og tok en gode time saa vi kom altfor seint. Men vi kom fort i gang. Og fikk kjapt resultater.
Kinesiske danser (i alle fall disse) er utrolig bra paa aa kopiere, repetisjon er et overordnet
pedagogisk prinsipp. Det funker saann: Unn-Magritt gjoer en serie over gulvet med diverse steg og
bevegesler og saa gjor alle jentene det samme etter henne, paa 1. forsoek! Og saann fortsatte det
hele dagen fram til klokka ni. Vi fikk gjort mye: masse av bryllupet (der jeg var smed og peer og
solveig og...), valgt ut tre par til The Int. Bar (the new version) og paa kvelden jobba U-M med
Haremscenen. Vi har kriminelt daarlig doku-filmstoff av forest. (som er viktig og ekstremt nyttig aa
ha her) i noen scener. Pinlig. Okke som: i dag har vi virkelig gjort framskritt, danserne er ogsaa
saa motiverte, stor opptur. U-M har tilogmed en dyktig assistent.
Mona har ogsaa omsider moett sine assistenter, de er proffe folk. Cargoen er lovet ut imorra. Gen har det litt verre. Han drog paa konoret idag og ingen tolker var tilstede og da blir det vanskelig aa faa gjort noe som helst. Men imorra har han avtaler og er paa hugget. VI begynner aa foele at det haster naa, vi har bare tre dager igjen. Og ting tar fryktelig tid i Beijing.
Imorra er det videre paa The Bar og Bryllup og Skipet. Jeg trenger tau til aa sette sjofolka inn i jobben de skal gjoree. Hvor faar man hampetau i Beijing? Og naar skal vi ha neste prod.moete? Og er minidisk dagligdags? Og hvor mange musikere faar vi egentlig? Og er det ingen som er proffe paa tissue her i byen? Og hvor bor vi bo neste gang for aa faa max arbeidstid? Og hvorfor spoer arrangoeren om alt mulig som ikke jeg kan svare paa? For aa si det rett ut: savnet etter en tilstedevaerende produsent med internasjonal erfaring er paatagelig.
Men altsaa: en god dag, en arbeidsdag. Plutselig tror baade den ene og den andre av the norwegian delegation at dette kan bli noe av, at det kan bli bra. Men det blir ikke som vi tror. Hvorfor? Fordi ingenting blir som du tror i Beijing.
Beijing er en droem, en hildring.
Et fremmed land som stenger deg ute og lukker deg inn. Som skjuler sine spor og som lokker deg
til aa undersoeke hva som skjuler seg bak neste sving, inn i neste smug, bak neste disk. Beijing er
en hemmelighet, en du aldri kommer til aa skjoenne, men den vil fascineree deg saa lenge du er
vaaken. Og naar du sover vil den dukke opp i droemmene dine. Og du vil vaakne og tenke: var
dette beijing? Var dette meg?
ONSDAG
Arbeidsdag nr 2.
Jeg misunner Unn-Magritt (ikke magen hennes akkurat i dag) men spraaket, spraaaket hun
kan 'snakke 'med danseree - all over the world. Akkurat som musikere kan. Med skuespillere er
det verre. Skal si det blur sving over dansescenene: naa er ikke kinesiske jenter like frodige som
norske (eller arabiske), men det kan bli riktig fint med lange herr Otnes og alle disse ynde smaa
orintalske damene som vifter med hofter og pupper - det siste er visst litt flaut her. Akkurat som
det aa loefte paa hverandre ikke er hverdagskost. Dere norske skuespillere kommer til aa faa
sjokk naar dere kommer ned hit og faar se hele bryllupssekvensen som dere lagde - naa gjores
den av kinesere!!! Vel, ikke teksten da. Men alle dansene sitter naa - og et par 'JAAAAA!'-rop
og 'Drikk du , Peer' paa kinesisk. Det kommer bare til aa blei jaevla toeft med den blandinga med
nordmenn og kinesere paa scenen.
I dag har vi terpa paa Bryllup, The Bar (helt ny versjon!),Skipet (Terje S. faar 6 staute kinesiske sjoefolk aa administere, men jeg har tjuvtrena med dem.) og Harem. 8 yndige jenter svinsa rundt meg i hele kveld. En sindig nordmenn kan bli svimmel av mindre. For det er nemlig saann her nede at det - ifoelge Gen - er HELT vanlig aa ha utenomekteskapelige aaffaerer (jfr konkubinene). Jeg proever saa godt jeg kan aa roe han ned. Foreloepig har det gaatt bra. Jeg sa foreloepig.
Det var ogsaa bra snodig aa plutselig se Aslaks Smeds bukser og den groennkleddes habitt henge paa et studio i Beijing. Og der stod jamen Mona og noterte, smilende. Cargoen er i havn. Pytt pytt, det tok jo bare 7 dager. Idag spiste vi paa MacDonalds (Bergbys er og blir bedre!) and I fuckin hate it (i gaar kveld var vi paa vaar stamkneipe borti gata: de har bra greie paa mat der, men kinesisk har de jaggu meg ikke peiling paa). I kveld ble det ikke noe mat, etter hjemkomsteen fra Harems-arbeid har det ikke blitt tid til annet enn en dusj, mailsjekk og saaa inernmoete, moete, moete.... men litt fint og : aa opsummere alle dagen inn og uttrykk fooer en koyer (jeg sover mer og mer).
Himmelen er hoey, og keiserne bor langt borte. Er et gammelt kinesisk visdomsord. Her er et en mer opdatert variant fra reisehaandboka: Beijing is changing every day. Vaar versjon faar bli denne: Beijing is suprising us every day. Vi enkle menn og kvinner fra det kolde nord proever aa holde hodet kaldt, og aanden varm. Men vi vet ikke helt om vi skal tenne eller graate eller snu ryggen til eller nyse nonstop (Gen kan det) naar forhandlinger med kinesere gaar i staa. Eller naar vi faar nye problemer forelagt. Her er mye aa laere. Jada.
Ifoelge en engelsktalende student paa Tianmen-plassen forleden (hun hadde praksisdag i engelsk blant turistene) saa tar det 2.5 t aa komme innafor doera til Mao-mausoleet: 'His face is OK, but the body is gone.' Haaper ikke de sier det samme om oss etter at premieren er over. Jeg har faatt stygge hint om at jeg er blitt betydelig eldre i loepet av oppholdet her nede. Og det er fortsatt tre dager igjen! Jaja, pensjonsordningene er jo bra i Norge for oyeblikket.
Og naar det gjelder shopping: jeg har kjopt en vekkerklokke med batteri til 7 kroner og en sylinder med ti badmingtonballer til kr 90. Punktum. Om du lurer paa hvor jeg kjopte den sylyndern saa maa jeg nok komme tilbake til det seinere i uka. Noen hemmeligheter maa vi ha.
Helt til slutt maa jeg bare skryte litt av Unn-Magritt: hun er bare saa sabla flink og hun faar saa mye ut av - og kommuniserer saa godt - med disse danserne at jeg blir... ja akkurat misunnelig. Kanskje litt seint for meg aa bli koreograf naa, men tanken er besnaerende. Ellers kunne jeg godt tenke meg aa dra tilbake til Kina - neste aar f.eks. , men da med Fritjof Fomlesen: et lite skrivebord og en 60W lyspaere. Det skulle jeg fiksa naa. Ja, det skulle gaatt bra. Ja, det kunne jeg tenke meg. Men foerst faar vi vel fullfoere dette. Henrik I. foelger tross alt med fra der oppe. Jepp. Thats it for tonight, folks.
TORSDAG 12.02
Den tredje dag, arbeidsdag. En god en.
Som varte fra aatte til seks. Men da fikk vi gjort mye ogsaa: bryllupet, som blir bedre og bedre,
trolla, som kanskje ikke er saa veldig utfordrende for proffe dansere, haremet (som kanskje ikke
er saa veldig morsomt aa gjoere for aattte lettkledde unge damer med en svett og skranglete Vik i
hovbedrollen som Peer OG Anita), og baren (som er i ferd med aa bli saa stilig at naa maa jaggu
meg de norske skaadisene sjerpe seg for aa bli lagt merke til). Dere maa konkurrere med 6- 8
meget spillekaate og ekspressve kinesiske dansere.
En av hovedgevinstene er aa moete kineserne, de kinesiske menneskene. De er saa vennlige, saa hjelpsomme og imoetekommede og varme at det er en sann fryd for en frossen nordmann. In short: de jobber doegnet rundt og vil det beste. Hele tida. Ellers skjoenner jeg ingenting av Kina. Men jeg har skjoent at det hjelper aa vaere EKSTREMT PRAGMATIKER. (Dette er en skjult melding til alle teknikere som skal nedover: dont expect it to be like home, dont expect it to work out at once, in fact, dont expect anything at all. men det ordner seg. Paa mirakuloest vis saa ordner det seg til slutt. Du maa bare vaere ekstremt med fleksibel i huet enn hjemme. But please, expect to be suprised. Det vil antagelig hjelpe.
Saa var det dette med parkene da (reprisetimen).
Jeg fikk lurt meg ut en liten tur foer frokost & avreise i dag og det er bare utrolig hva man kommer
over i en kinesisk storbypark like etter soloppgang. F.eks. i dag:
- tenninsspilere paa P-plassen utenfor parken (uten nett og linjer, men med ganske bra backhand)
- tai chi grupper (den stoerste jeg saa var paa 36 stk), mest eldre meget konsentrerte mennesker. Av og til med musikk.
- En eldre kar i beige joggedress som sparker/trikser med en fjaerball (og han var god)
- i pinjelunden paa parkens hoyeste punkt: 50-60 mennesker med en slags aksellrerende klappetrening (tror det kom mer etterhvert, men jeg maatte i Bryllup paa Haegstad).
- sverddans, sverdtrening i mindre grupper
- swingdans for godt voksne foran gatekjoekkenet
- fri skoyetetrening paa den islagte sjoen
- og sa en slags slow-mo badmington med store pingpongracketer
- og saa var det ropetrening ved sjoens bredd.
Jeg gikk ut paa baksida og dumpet rett inn i et lite bakgaardsmarked med alle mulige slags groennsaker, rotfrukter, sopp, kastanjer, minitomater,epler og en kar som lage en slags omlett paa manuelle dreieskive med gassbluss!!! Fabelaktig teknikk. Og saa var det nybakte sesambroed med honning og halvdoede karpefisker i plastdunk og frosne kjempereker og en disk med traadsneller og en annen med drager. Og en med bare strikk. For aa nevne noe...
Men jeg maatte hjem og paa jobb. Skal prove aa komme tilbake imorra (vel, idag) som er vaar siste hele dag her. Om arrangoeren og vaarherre og SAS vil. Jeg tar p.t. ingenting for gitt.
Og fra den mer obskure omraadene kan jeg melde at jeg fikk nytt massage-tilbud i natt, det vil si, 6.30 i morges. Jeg VAR vaaken og husker alt : Tilgjort sloeret damestemme paa telefonen: 'Miss Massage, ok?' Det NYE er at i natt fikk baade Mona (som har etterlyst dette) og Unn-Magritt (som har stengt telefonen for slikt) samme tilbud! Til samme pris! Har kineserne gitt opp oss norske menn eller vet de ikke forskjell paa kvinner og herrenavn i resepsjonen? Artig at du spoer, I dont know. (Men Gen oppfoerer seg etter forholdene stadig anstendig. Han gjoer det.)
Imorra er det siste arbeidsdag i denne omgang. Og selv om vi kom seint i gang, selv om det var mange ting aa loese underveis, selv om ingenting (vel nesten ingenting) var som vi paa forhaand trodde, saa har vi gjort et durabelig arbeids-slag. Et veldig bra grunnarbeid. Enda godt at vi hadde vett til aa dra ned her paa denne pre- produksjonsperioden. Jeg tenker med gru paa om vi skulle gaatt gjenom - opplevd - erfart - alt dette kaoset i loepet av et par uker i april. Help me God. Naa er vi (hvilket vil si noen) forberedt.
Og med disse linjer slutter jeg kveldens dagbok fra beijing. Na skal jeg koble ut telefonen og tenke paa at dette skal gaa helt bra og at Henrik nikker og kloer seg i skjegget og tenker at en gal teatergjeng fra gamle skien og omegn skulle ta selveste Peer til Kina , nei, det hadde jeg sannelig ikke regnet med da jeg satt der nede i Italia og drakk og slet og moret meg med dette dramatiske digtet mitt.
Taizhen!
FREDAG 13.2
Og dette maa bli det siste reisebrev fra Beijing i denne omgang.
La meg dele dagen i fire:
- Studiene:
Var en time i Yuyuantanparken med Mona paa morrakvisten. Like livlig og variert og bevegende aktiviteter i dag. Av nye ting faar jeg nevne: tohaandsbadmington, eldres-kvinners-klappemassage og sverdtrening med dusker. Paa det lille ruskete markedet paa den andre siden kjoepte jeg et skohorn og en pose chilli. Og saa fikk vi nydelige bakvarer rett fra ovnen. En sesamkake med kastanjefyll. En time er altfor lite i en park i Kina. En uke er altfor lite i Beijing.
- Arbeidet:
Gikk gjennom samtlige scener med danserne. Fikk ogsaa filma alt i to versjoner: en for dem og en for oss. (De skal jobbe videre med sitt til vi kommer tilbake.) Det begynner aa sitte paa alvor. Jeg har naa spilt samtlige roller i Bryllupet pa Haegstad + store deler av Anitra og dovre og er klar for en aldri saa liten Gynt-solo naar den tid kommer. Mona har faat tatt maal av alle medvirkende. Rigmor var innom og fikk med seg noen utdrag av vaart norsk-kinesiske drama. Jeg tror de kinesiske danserne synes dette er et morsomt prosjekt;. De kaster seg uti det med stor iver og energi. Moro for dem aa jobbe med en utenlandskkoreograf ogsaa.
Hva jeg tenker? Theater is connecting people. Not Nokia. Jeg gleder meg virkelig til aa sette sammen den kinesiske gjengen med den norske, det kommer til aa frese. De er ganske saa drevne i show-bizz, kommer rett fra gjestespill i Paris, der jeg tror de danser en slags folkloreaktig folkedans (men jeg har ikke sett dem opptre med det programmet). Paa veggen i arbeids-salen deres henger et digert ilroett banner der det staar: VI SKAL LAGE 1.KLASSES SCENEKUNST. Nettopp, det skal vi.
- Produsentjobben:
Vi maatte ha et lengre oppsummerings/diskusjons-moete hvor vi proevde aa bli enige om hvordan vi loeser det videre loepet. Hvordan alt skal gjores i april. Hvordan forestillingen skal presenteres. Proevetider. Transport. Kostymer. Hvordan det skal kommunisere med publikum her. Hvordan skal det arbeides fram till vaar neste ankomst. Etter litt om og men greide vi aa rydde alle skjaer av veien.
- Hyggen.
Saa ble vi tatt med paa en restaurant i sentrum av byen og fikk nydelig mat og flotte taler (fra begge sider) og norsk-kinesisk pin (av Rigmor) og jeg maa bare si at jeg mener og tror at dette skal vi greie og at det skal vaere verdt alt slitet. Men denne uke har sannelig krevet sin mann. Og kvinne. Og mere til.
Og:
Etter arbeidet i salen drog Gen og jeg og inspiserte teatret der vi skal spille. Det er ser helt OK ut.
Flott sal og fine sceneforhold. Kan bo paa i samme huset siste uka. 37 meter til scenenkanten fra
rommet er vel ikke saa verst? I et 'ekte' braakete kinesisk omraade. Gen blir et par dager ekstra
her for aa ta teatret i naremere oyenesyn - og poenske ut scenografi & teknikk & logistikk. Og jeg
kan med haanden paa hjerte melde at den mannen ikke har brutt noen grunnleggende
ekteskapelige loefter (og det har ikke staatt paa tilbud) her i Asia. That is: as far as I know. And in
this matter tror jeg at jeg veit det meste. Saa, Brevik, take it easy. Gambei!
-----------
I lunchen rakk noen av oss en lyntur til The Pearl Marked, jeg fikk snappet med meg noen smaa matrielle minner og saann, men mest inntrykk paa meg gjorde kvinnen som lo saa hoeyt og frimodig av meg da jeg sa jeg het 'Lars'. Hun bare lo og lo og det tok lang tid foer jeg fikk forklaringen. Og den er bra pinlig. I ti dager har jeg altsaa gaatt rundt og presentert meg (paa kinesisk) paa denne maaten: 'Goddag. Jeg er en dass, regissoeren.' For der er altsaa det 'Lars' (Las) betyr paa kinesisk. Eller dritt. Jaja. Saann kan det gaa. Jeg skal ikke slutte aa prove meg paa kinesisk. Men skal kanskje bruke etternavnet mitt litt mer.
Det er natt over Beijing. Byen har slaatt av lyset. Vi har trukket inn paa vaare respektive rom for aa tenke paa de kinesiske dagene som gikk og for aa pakke vaare eiendeler og nyanskaffelser og minner. Men kun med dette for oyet: vi kommer igjen, vi kommer igjen.
OG SAA SES VI ALTSAA ALLE SAMMEN TIL GRUNDIG KINA-BRIEFING PAA TEATER IBSEN TORSDAG 26. 2 kl 16.00.
And thats it folks. (Det kan godt hende jeg oppdaterer denne sida & dagboka etter at jeg kommer hjem. It ain' t over yet.)
APPENDIX:
Rakk en tur i naboparken lordag morgen i strålende slskinn. Enda flere folk da, mengder av grupper som driver med ymse trening. Her har Høybråten mye å lære. Kjøpte meg en nydelig varm sesambaguett med honningfyll til femti øre (og fikk en kopp kokt vann på kjøpet); mye bedre enn den internasjonale frokosten på hotellet. Leste i China Daily om et innsamlingsprosjekt til inntekt for et hjem /en skole for disabled children på landsbygda. Jeg foreslår at Grenland Friteater og Teater Ibsen (selskapene) og samtlige kinareisende (som privatmennesker) går sammen om å donere en pen sum penger neste gang vi er der. Vi kan vel gi litt tilbake av vår overflod? BHGY skulle sjekke for oss om dette var et bra tiltak.
Så ble vi tre (Gen kommer etter når har fått vært på teatret igjen og i ytterligere møter) kjørt til flyplassen og satt på flyet fra ett-tida i 9 timer (jeg satt med manus og notatbok og prøde å jobbe litt & oppsummere og legge arbeidsplan for neste gang; gjelder å slå til mens det er ferskt i minnet) pluss halvannen fra Kjøben og tre timer på toget og enda var ikke klokka mer enn ti om kvelden da jeg gikk av stasjonen i gamle Porsgrunn. Å ha vært i parken og sett tai chi og spist varmt bakverk i Beijing på formiddagen og gå rundt i Porsgrunns gater før kranene stenger SAMME DAG, det er helt vanvittig. Jeg blir ikke vant til sånt. I hvert fall ikke foreløpig.
NB:
Nå vel hjemme, tenkte jeg å forsette (dog noe mer sporadisk) med å rapportere her fra mitt
forberdelsesarbeid med Peer Gynt-prod til Kina. Hvis tida strekker til. Vi får se. Mei wen ti.
FORELØPIG ARBEIDSPLAN FOR BEIJING SER SLIK UT:
- lør 17. 4 Reisedag
- sø 18.4 Hviledag
- ma 19.4 Prøver på dansestudio (to saler)
- ti 20.4 Prøver
- On 21.4 Prøver
- To 22.4 Prøver
- Fr 23.4 Prøver
- Lø 24. 4 Prøver
- sø 25.4 Fridag (søndagsmarkedet?) Evt. bytte hotel
- ma 26. 4 Prøver i teatret /teknisk på kveld/natt
- ti 27.4 Prøver
- on 28.4 Prøver
- to 29.4 Prøver + generalprøve (kveld)
- fr 30.4 Prøver + premiere
- lø 1.5 Forestilling
- sø 2.5 Forestilling
- ma 3.5 Forestilling + nedrigg
- tir 4.5 Fellesutflukt til Muren
- on 5.5 Hjemreise første gruppe
- 6. + 7.5 Div. frivillige aktiviteter/sightseing/shopping
- lø 8.5 Hjemreise resten
* * *
27. 2
Og i går - altså torsdag ettermiddag - hadde vi det første fellesmøte for alle dem som skal til Beijing med Gynt. Undertegnede la fram sitt 'kunstneriske program', Gen informerte om scenografi og teknikk, revidert manus (som jeg har styra betydelig med) ble utdelt, info-DVD presentert og i det hele tatt: en relativ kjapp gjennomgang av tankene bak den kinesiske versjonen og arbeidsplanen - både for Norge og Kina - ble presentert. Og godtatt.
Tanken er at alle involverte på hver sin kant (noen jobber med Predikanten - i Skien og på turne, noen er i gang med ny GF-produksjon osv) forbereder seg godt som de kan til den stramme arbeidsøkta vi har foran oss. Vi har 25 prøvedager å gjøre det hele på. Ikke mye, men ikke umulig.
Mandag førstkommende reiser Gen (med sine nye scenografi-modell) og Guttorm (som skal møte og øve med 17 musikere) til Beijing igjen, dersom de gir lyd fra seg, skal jeg legge ut litt info i denne dagboka.
TORSDAG 4. MARS
I skrivende stund er Gen og Guttorm fortsatt i Beijing. I følge en hastig telefonrapport fra Gen så er han i rute med møter med det tekniske personale på Thianqia Teatret der vi skal spille. Guttorm på sin side har hatt litt problemer med å få møte & høre sitt blåseorkester fordi det er et miltærorkester og har sitt øvingslokale på et militært område, og der har ingen utlendinger adgang. Ikke en gang en fredsæl fløytist fra Mo i Rana. Jaja. Det ordner seg nok. Det gjør gjerne det i Kina, til slutt.
Gen sier for øvrig at de bor på hotellet som vi alle skal bo på i april - og han påstår det er bra. Jeg for min del er mest opptatt av at det ligger i nærheten av øvingslokalet vårt, særlig første uka.
Tom R. har avgitt sine dramaturgkommentarer til den reviderte Beijing-versjonen av manus. Han har flere interessante innspill, som vi kommer tilbake til når vi alle igjen er samlet til prøvestart; NB: mandag 22. mars. Da vil jeg gjerne se dere alle.
5.3
Joda Guttorm slapp inn på det militære område og han har fått øve med musikerne. De sliter visstnok litt med den norske rytmen. Tenk det Guttorm sliter med at det er uvant å dirigere et militært orkester med fullt dekorerte og uniformerte obserster og løytnanter i rekkene.
Gen har fått fullt gjennomslag for sine scenografiske ideer. En ting som kan virke svært og vanskelig på verksted i Norge er ikke nødvendigvis så vrient å få til i Kina viser det seg.
Og før de to brave herrer vender nesa hjemover til sur norsk ettervinter skal de visstnok på kinesisk TV for å reklamere for oppsetningen. Nå er det riktignok tusen TV-satsjoner i Kina, men likevel... likevel...
11.3
Gen og Guttorm er tilbake på norsk jord.
De fikk utrettet det de skulle. Peer Gynt i Beijing er i rute. Lørdag førtskommende drar Gry W. og
Mona G. nedover for å følge opp produksjonen av kostymer og ymse. Og det er bare 12 dager til
vi begynner prøvene på gulvet. Jeg er klar.
14.3
Fordi jeg skal holde et mini-foredrag for Orkals redaktører til uka om vår Peer Gynt har jeg blitt nødt til å se gjennom en slags promotion-video som Jørn Steen har satt sammen. Den varer kun 6 minutter men den er full av fargerike, bevegelige (og tildels bevegende) bilder/situasjoner. Kort sagt: det ser ut som en spennende forestilling. Jeg har to tanker i hodet: En: vi må få forestillingen 'over' til det kinesiske publikummet. To: vi må lage en ennå bedre forestilling i Grenland i år enn i fjor. Det er alt.
20.3
Etter å ha mottatt diverse tilbakemeldinger på Gynt-manuset ('the second beijing-version'), skal jeg gjøre den siste finpussen i helga før det barker løs til uka. Så er det bare å håpe på at alle involverte er klare i kropp og hode til å gå løs på en ny runde med Peer og co. Og - merkelig nok- så starter vi prøvene på eksakt (!) samme dato som i fjor, nemlig 22. mars. Tilfeldig? I think not.
5. april
To tette arbeidsuker ligger bak oss. Vi kom gjennom det vi skulle; d.v.s.: samtlige scener (bortsett fra de siste 4-5 sidene). Særlig la vi vekt på de nye scenene for de to Peer`ene. Det ble bra hektisk: flere i staben var på nær-turne med Predikanten, noen var småsjuke, mor Aase tråkka over og vårsola kom for fullt. Men fredag kveld kunne vi trekke pusten, se oss omkring og si: ja, vi greide det, nå er første Beijing-etappe tilbakelagt. Kald pils på K ventet oss.
Nå gjenstår fem fulle prøvedager (med haremsdansing på onsdag kveld) før vi setter oss på flyet den 17. Jeg har mailet short-summary of plot til det kinesiske programmet, jeg har sendt korrigert manusversjon til oversetteren (som ambassaden i der borte håndterer) og jeg drømmer ikke om Peer & co hver natt. Altså er det på tide med en aldri så liten påskeferie. Får håpe den er fortjent.