Dagbok fra Beijing (2)

Peer Gynt i østerveg. Mine kinesiske hurtignotater i dagboksform.

INTRO

17.4 setter Telemarks-Peer kursen mot Beijing med en 25 personers trupp fra Grenalnd Friteater og Teater Ibsen. I den kinesiske hovedstaden venter to ukers hardtrening med 55 kinesiske dansere, akrobater, skuespillere og musikere. 30. april blir det premiere på noe så sjeldent som en norsk-kinesisk co-produksjon som skal åpne den andre Beijing International Drama Festival. Peer Gynt skal spilles 4 ganger i det 1600 seters store Thianqia-teatret i hjertet av Beijing.

Gjestespillet ved Teater Ibsen og Grenland Friteater er støttet at Utenriksdepartementet og Norsk Kulturråd. Undertegnede er instruktør, og jeg har altså vært i Beijing to ganger allerede bl.a. sammen med koregraf Unn-Magritt Nordseth, kostymedesigner Mona Grimstad og scenograf Hans Georg Andersen og samarbeidet med kinesiske artister. Jeg får bare si det rett ut: jeg går til denne vanvittige oppgaven med stor glede og en solid porsjon ydmykhet. Dette er ikke hverdagskost for norske teaterfolk. Og ingen skal beskylde oss for å være skuggredde. I denne komplekse produksjonen er det mye som kan gå galt. Men dog: jeg gleder meg stort!

Det er også lagt opp tl faglige utvekslinger med bl.a. den statlige drama-akademiet som satte opp Gynt for noen år siden. Det er ellers bare gjort et par ganger i Kina. Og aldri med saaa mange nordmenn og kinesere paa scenen samtidig.

Dersom den kinesiske teknologien står meg bi skal jeg forsøke å klore ned en slags dagbok også fra dette oppholdet. Altså om ikke arbeidet vokser meg over hodet.

D A G B O K A

ONSDAG 21.APRIL

Jepp, vi er paa plass og vi er i gang. Nonstop jobbing fra morgen til kveld, men det funker, det er moro og bra utfordrende. Baade for oss norske og alle vaare nye kinesiske venner. Hver morgen etter frokost busses vi til oeveningslokalet der vi kjoerer ett tight program som varer fram til seks, kun avbrutt av en kjapp varm lunch. I tre dager har vi holdt paa saann naa og i dag avsluttet vi dagen med aa dra gjennom hele (!) foerste akt. Det er selvsagt ikke ferdig, men det lever, jeg har trua. Det kunne gatt verre, som dovregubben sier, mye mye verre. Men jamen er jeg troett ja.

Kan ikke berette om saa mye annet, rett og slett fordi vi jobber saa intenst. Men vaeret er fint, hotellet OK (i skikkelig 'autentiske omgivelser') og maten utmerket. Vi har vaert paa befaring paa teatret og i morra skal noen av oss paa en offisiell mottagelse eller samling paa teaterakademiet med utvalgte kulturviktigheter og teaterpersonligheter. Saant hoerer ogsaa med.

Og jeg holder fast paa dette: noe lignende har norske teaterfolk aldri - aldri! - tidligere gjort. Vi skal soerge for at det ikke blir den siste.

FREDAG 24. APRIL

Har lagt et par harde dager bak oss, imorgen blir neppe bedre, men saa har vi fri (en dag) paa soendag, det kan trengs. Dette skal ikke oppfattes som klaging, det er stort og flott og helt forunderlig aa vaere her paa den andre siden av kloden og faa vaere med aa sette opp mester Henriks verk. Og det i et samfunn - hvor man ikke kan unngaa aa faa inntrykk av at teater - og kunst - er en saerdeles sentral del av et lands kultur & program. En kan bli ydmyk av mindre.

Og at Ibsen er stor her, veldig stor, fikk vi bevis for igaar da vi var aeresgjester paa et ganske saa offisiell TV-overfoert tilstelning paa det stalige teaterakademiet. Ensemblet som satte opp GYNT aller foerste gang i Kina (1983) var paa plass sammnen med sin gamle og meget velrennomerte instruktoer Xu Xiao Zhong. Det var taler og hilsninger og ibenlovprising ang mass. Undertegnede presenterte konseptet med vaar oppsetning fra i fjor og om det paagaaende arbeidet med den norsk-kinesiske co-produksjonen. Saa trente noen av GF-skuespillerne for aapen scene (det freste!) og til slutt gjorde vi tre utvalgte duo-scener med Unge Peer og Carl Henrik var helt elektrisk, det saa ut som blodaarene hans skulle sprekke. Jubelen stod i taket. Etterpaa var det spoersmaal og da maatte jeg si som sant var at samarbeidet med kinesiske scenekunstnere og teknikere gikk fint - og at det foeles smaatt uvirkelig aa vaere her og gjoere det vi gjoer.

Men det gjoer vi altsaa og vi gjoer det hele tida og det gaar framover. Jeg har slitt med de to Solveigene de siste dagene. Geddys (Aniksdal) medspiller en et kjent TV-fjes her i Kina, Miss Ya Qing Yu. Jeg har hele tida visst at denne biten kom til aa bli vrien. Men jeg har allikevel valgt aa staa loepet ut. For hvis vi faar til dette Solveig/forteller-grepet som jeg vil og haaper saa vil det 'aapne' forestillinga for det kinesiske publikum. En annen sak er at det ikke er en enkel sak aa instruere en kinesisk skuespiller - via en middels tolk. Her kan man virkelig snakke om to kulturer som bryner seg paa hverandre., (Min beundring for Hans Petter Morland og hans THE BEAUTIFUL COUNTRY har steget betraktelig denne uka.)

Naa er jeg troeett (men ganske glad), har faatt massage i hode og nakke, skal ta en kinapils foer jeg gaar til sengs og droemme om hvordan slutten med solveigene skal loeses. Og imorra skal vi kjoere gjennom samtlige scener etter lunch. Det er galmanns verk.....

SOENDAG 26.4

Etter aa ha jobbet fem og et halvt doegn (i et tempo som foeles som non-stop ff) hadde vi i gaar ettermiddag en 1. gjennomkjoering av 90 % av forestillinga. Selv om arbeidssalen vaar er for liten, selv om noen var smaasyke, selv om noe ble gjort paa direkten saa gikk det hele ganske bra, saerlig del to. Meget oppmuntrende tilbakemeldinger. Ola (Otnes) var et syn i Haremscenen hos Anitra der han var omgitt av 8 yndige magedansende kinesiske danserinner. Snakk om Ola Nordmann ut i verden.

Scenen paa yachten der Peer legger ut for Trumpeterstaale, Mr Cotton etc. har vi lagt til en internasjonal bar i Beijing. Med kinesisk tolk. Og heftig dans. Det kan bli supert. Vaar andre kinesiske skuespiller, Mr. Za Jun Bo (som bl.a. spiller Boyegen), er en meget energisk fyr full av talent og gode innspill. De norske skuespillerne ligger i hardtrening for aa laere seg de replikkene jeg vil ha paa kinesisk - og det blir fler og fler.

Jeg hadde lovet hele gjengen en brus/pils om vi holdt programmet & leverte varene - og det gjorde vi. Saa da ble det en liten avslutningssermoni i arbeidssalen foer noen av oss ble dradd med paa offisiell middag med ledelsen i The Beijing International Drama Festival. Ungdommen gikk paa byen. Det har de jaggu fortjent.

Det er altsaa 15 norske skuespillere paa scenen.

Ellers medvirker disse:

• 28 dansere fra The Beijing Opera Dance Company (sist vi var her kom de rett fra gjestespill i Paris)
• 4 akrobater fra China National Acrobatic School (to meget veltrente ung menn og to 8 aar gamle saltospesialister!)
• The Beijing Military Brass Band med 18 musikere
• 8 norske teknikere og en diger gjeng med kinesere.

Og naa har jeg nettopp faatt vite at dekorasjonen/scenografien ble tatt inn paa teatret i natt og at containeren vaar er ankommet det samme teatret. Teknikerne pustet dermed lettet ut (vi har hatt trouble med fraktforsendelse her tidligere). Alt er lastet inn, alt er inntakt og de kinaproduserte scenografielemrntene ser fine ut. Dermed er ogsaa de i rute. (Samtlige fire teknikere har forresten gaatt til anskaffelse av sykler; p.t. er de 'rusa paa sykling' i Beijings gater!!!)

Det er mye som gjenstaar foer forestillingen vaar er klar, veldig mye, men vi har fortsatt fire dager paa oss. (Vi skal med andre ord gjoer paa fire dager det vi vanligvis bruker fjorten dager paa hjemme.) Fire dager er mye med denne gjengen. Vaar norsk-kinesiske co-produksjon er en folksom affaere.

Ja, vi vet at sars har brutt ut igjen. Men vaare arrangoerer har beroliget oss, de sier at myndighetene har det under kontroll ... denne gang. Jeg haaper og tror de har rett i det.

Soendag kveld regner det i Beijing, vi har vaert paa staselig mottagelse paa den norske ambassaden med en rekke norske og kinesiske kulturpersonligheter etc. Bortsett fra talene og maten jammet norske og kinesiske musikere sammen. Og mine (mine!?) norske og kinesiske skuespillere gjorde et utdrag av sluttscenen i ambassadoerens romslige trapp. Det er faktisk veldig fint aa hoere en teaterdialog som veksler mellom to helt ulike spraak. Plutselig er de ikke saa ulike lenger. DET faar bli dagens ord.

TIRSDAG 28. APRIL

Naa har vi vaert inne i det svarte moerke teatret i to dager. Vi har gaatt gjennom hver eneste scene (nesten) og justert arrangementer og avtalt kju'ing, plassert lys og lyder og i det hele tatt: forsoekt aa tilpasse vaar nye forestilling til den store nye scenen vaar i ..... Beijing. Alt har ikke gaatt like greit, men vi har holdt planen. Skuespillerne og co jobber fra ti til seks og saa tar teknikerne over (og i dag har de vaert tilstede hele tida .... med oss). Herregud, saa mange folk, saa mange skift, saa mye teknikk, saa mange detaler som skal stemme for at det skal bli..... bli hva da? Underholdning? Kunst?

Imorra skal vi for foerste gang - aller foerste gang - kjoere gjennom hele spetakelet... for 1. gang. Maatte gode guder (tahalias og andre) staa oss bi. God natt!

ONSDAG

I dag for aller foerste gang ble en norsk-kinesiske versjon av Peer Gynt spilt i Kina. Bare for 8-10 mennesker riktignok, uten lys riktignok, uten komplette kostymer riktignok, med en skuespiller og diverse rekvisitter for lite riktignok. Men allikvel. I dag skjedde det. Og vi kom gjennom. Jada jada. Det er nok aa rette paa, nok aa ta tak i, men den er oppe aa staa, naa gjelder det bare aa faa liket til aa leve. Make it live! Vi skal drille skift og roller og teknikk imorra, gjoere to gjennomganger, jeg skal stryke deler av slutten i natt, a night to kill you're darlings, saa faar skuespillerne beskjed i bussen paa vei til teatret. Litt av en start paa dagen. Forestillinga her en effektiv spilletid paa 2.16 i dag (jeg hadde antydet 2.15 til arrangoeren!), men det er for langt uansett. Alt kan forbedres.

Men hvor hardt kan jeg kjoere folka?
De skal jo ha overskudd til aa spille premieren paa fredag, det er det viktigste tross alt. Hvor mye taaler den kinesiske gjengen? (Mange av danserne legger seg ned og sover med en gang vi har pause. Er det min skyld?) Hvordan disponere kreftene. Teknikerne jobber 16 timer i doegnmet og det begynner aa synes paa dem. Paa den annen side: dette kommer vi ikke til aa gjoere saa ofte, sove kan vi gjoere naaar vi kommer hjem. Naa handler det om aa holde fokus.

Troett. Maa sove. Noen netter vaakner jeg klokka fire og da begynner forestillinga aa surre i hodet. Legen min har sendt med meg noen innsovingspiller. Ham vaere lovet. Goodnight!

FREDAG 30.4

Godt ikke arbeidsmiljoloven er virksom i Kina. I gaar jobba vi fra 08.00 til 23.00. Spilte to gjennomganger, proevde danser og teknikk innimellom. Det var paa grensen til taale-evnene, jeg hadde daarlig smavittighet paa tampen. Men saa begynner jaggu meg forestillinga aa bli bra ogsaa.

Solveig har faatt en kinesisk tvillingsoester, Den Groennkledde og Byttingen ankommer paa rick- shaw og skvaldrer kinesisk, Peer drar paa internasjonal bar i Beijing og Boyegen er blitt kineser. Og som ikke det er nok er det bygget opp et tro kopi av den enorme fjellveggen fra Bjoerntvedtbruddet i Porsgrunn midt i Beijing. Da det ble avsloert paa siste gjennomgang i gaar gikk det et gisp gjennom salen. Og bliztene blitza.

Gjennomgangen gaar bedre og bedre, har stroeket to scener paa tampen av foerste akt og i slutten. Det var noedvendig. Strammere. Un-Magritt holder danserne i oeret og terper og terper. Og det hjelper. Jeg pisker skuespillerne framover time for time. Det hender det hjelper det og. Sammen er vi ... om ikke dynamitt... saa et godt team. Og innimellom, parallellt, overalt holder den tekniske gjengen paa med sitt og proer aa loese stadig nye problemer. Det er nok aa ta av.

Jeg vet ikke hvordan det er er med pressedekning paa dette er hjemme. Regner med at riksavisene ikke gidder aa bry seg; en saann liten og hverdagslig sak som denne norsk-kinesiske co-oppsetning med kun et par hundre involverte som aapner The Beijing International Drama Festival 2004 er vel helt uinteressant sett fra Akersgata. Men i gaar hadde vi ihvertfall en helside (hel!) i The China Daily (kinas stoerste engelsktalende avis). Og forrige gang det var pressekonferanse var det 15 aviser til stede. Saa her bryr de seg i det minste. Det svinser reportere og fotografer rundt oss hele tiden. Ryktene sier at det kommer mye folk paa forestillingene ogsaa. Ihvertfall kommer ambassadoerne og co i kveld, det vet jeg. Og gjengen som satte opp Gynt foerste gang i Kina i 1983 - med den geniforklarte instruktoeren.

Og naa er det ikke saa mye mer jeg kan gjoere. Jeg har forsoekt aa gi de medvirkende mest mulig fri i dag. De trenger aa samle krefter. Saa drar vi i buss til teatret, jobber paa et par smaating (applaus f.eks., kan hende vi faar) og holder pep- talk og saa er det bare for meg aa sette meg i salen, trekke pusten dypt og la det staa til. Akkurat det er litt hardt: jeg kan ingen ting gjoere. Naar teppet (vi bruker teppe flere ganger!) gaar opp, saa er det bare aa si som Peer i den mektige sluttsekvensen....'Og siden... bakefter... la det gaa som det kan.'

OK, send oss en vennlig tanke mellom 13.30 - 16.30 - i dag fredag - norsk tid. Det er da det skjer.

1.MAI

Saa er det skjedd.
Det er fredag formiddag i Beijing og premieren er allerede endel timer bak oss. Det ble en mektig aften. Etter en noe reservert start - flere var nok preget av stundens alvor (det skulle jaggu meg bare mangle) - saa tok det seg kjapt opp og deretter gikk det bare en vei - framover. Etter to timer og femti intense og nervepirrende minutter var det hele over og applausen broet loes. Deretter var det bare lettelse og glede, jubel og sjampanje, internasjonale og svette omfavnelser. Fikk inntrykk av at det ikke bare var de paa og bak scenen som slapp et lettelsens og befrielsens sukk da det hele var bragt i havn. Ogsaa det ganske tallrike norske publikum tok etter hvert del i festligheten... som varte vel og lenge.

Med taler (gode og midre gode), mat og drikke i rause stroemmer, litt musikk og heftig improvisert dans vedd regissoer og koreograf, og etter det kjente jeg plutselig hvor trett jeg var og da lokket senga .... festen var nemlig klokleig lagt til hotellets restaurant. Genistrek de luxe.

Naa er jeg litt for tett i hodet og mo i kroppen til aa tenke kloke og prinsipielle tanker om kulturtutveksling mellom to land etc, - det tanken skal jeg tenke en annen gang. Akkuart naa skal jeg bare konstatere dette: det gikk bra, tildels veldig bra. Vi har faatt en haug med meget begeistrede tilbakemeldinger - NB: ikke bare fra nordmenn! Vi har gjort det vi satte oss fore for mindre enn 7 maaneder siden. Vi har gjort det med stil. Med et glimt i oyet. Og vi har gjort det sammen. Peer Gynt ruler!

Takk, da gaar jeg og legger meg.

2.MAI

I gaar spoilte vi en knall forestilling! Det var en sann fryd aa sitte i salen som instruktor og se det hele folde seg ut. Naa hadde nerver og teknikk falt paa plass og til ro - og forestillingen satt som et skudd fra foerste stund. Ogsaa militaerorkesteret , som har streva litt med Guttormsens kompliserte partiturer, svingte. Og publikum var med. Vi la inn enda flere kinesiske smaareplikker i gaar og det funka utmerket. Begynte nesten aa misunne skuespillerne som var der oppe paa den digre scenen: det saa ut som de hadde det saa moro. Og det kjentes at salen var med dem. Det er teater paa sitt beste. En utrolig aften.

Og det gjorde jo ikke akkurat humoert daarligere at vi ved middagen etterpaa fikk opplest og oversatt et par anmeldelser som var MEGET begeistrede. Der satt lovordene loest. Det var jubel over hele linja. Og med fare for aa bli tatt for aa vaere svaer i kjeften saa sier jeg likevel: det er fortjent. Skuespillerne og danserne fortjener det, musikerne og akrobatrene, teknikken og produsentene fortjener det, koreograf, komponist, scenograf, lys, lyd og kostyme fortjener det, vaare (aandelige og finansielle) supportere fortjener det, begge teatrene fortjener det. Det er sannelig mulig at undertegnede fortjener det og. Holy shit!

Nei, dette er ikke hverdagskost for norske teaterfolk. Vi gaar rundt og smiler stort og synes at dette er bra stas. Men Carl Henrik sa i gaar at han igrunnen synes det er den naturligste ting i verden aa vaere i Beijing og spille Peer Gynt og gjoere storsuksess. Jaja, vi skal passe paa saa han ikke letter. (Da han ble introdusert paa Teaterakademiet forleden ble han presentert som en skuespiller det ikke finnes maken til i hele Kina!)

Og naa er det altsaa avgjort. 8 kinesiske dansere (de best/mest erfarne) kommer til Norge til sommeren og blir med paa vaar 'norske' 6-timers versjon i august. De kommer til aa gi forestillingen et drabelig loeft (bokstavelig talt) hjemme ogsaa. Bare vent og se

Og til de av dere som er nysgjerrige paa hvordan vaar versjon faktisk tar seg ut paa scenen saa skal det visst komme et innslag paa NRK-nyhetene soendag kveld.

MANDAG MORGEN (3.5)

Igjen en flott gjennomfoert forestilling. Mere folk enn noen gang i salen, flere kinesiske replikker (levert av nordmenn) enn noen gang, det blir meget vel tatt i mot. I gaar var det igen flere VIP- gjester i salen (jeg moeter dem ikke, faar bare hoere om det, etterpaa). En leder av kulturavdelingen i Beijing by var saa begeistret for det han saa at han naa ville samarbeide mer med kunst/kultur/bisniss Skandinavia. Vel vel, Telemarks-Peer som doeraapner er vel ikke daarlig....

Jeg vil se hver forestilling. Ikke bare det at den trenger et blikk fra utsiden, men hva skulle jeg ellers gjoere de tre timene. Leke turist? Sove?? Ga paa bar aleine??? Nei, jeg later som om jeg stadig har en jobb aa gjoere.

Jeg har begynt aa planlegge hvilke elementer og laerdommer vi skal ta med oss fra denne oppsetning til sommerens hjemme-versjon. Det skal bli fullt troekk - og show.

Og i kveld er det slutt, siste forestilling (og en etterpaasamling med taler og dans) og saa er det bare et par dager med sightseeing foer vi vender nesa hjemover. Det kom flere gode anmeldelser i gaar, jeg har dem i kofferten. De faar jeg vel aldri lest, men de maa med. Sammen med min nye kinesiske blaadress - og mitt skrinne (men viktige) forrraad av manadarin-gloser.

TORSDAG 5. MAI

Vi avsluttet med stil: en mektig, organisk og stram forestilling for et stuvende fullt teater (visstnok med en haug VIP' er paa plass). Naar noen snakker om en revolusjon i kinesisk teater tror jeg vel egentlig at de tar vel sterkt i, men .... hva vet jeg? Etterpaa var det mange omfavnelser og store superlativer aa hoere - og en og annen taare aa se. Det ble ogsaa tid til en avslutningsseanse i hotellets triste restaurant med mange glade mennesker. Plutselig var det slutt: mange gaver skulle gis og mottas, taler og takker skulle utveksles, skaaler skulle utbringes, sanger synges. Jeg for min del var en smule pumpa saa det ble ikke den store festen. Da sluttscenen paa forestillinga dro seg i gang kjente jeg hvor sliten jeg var. Troett men glad.

Allerede naa er det bedre: vi har vaert paa den kinesiske mur og den eldre Peer stilte i kostyme saa vi fikk baade levende bilder og flotte stills paa historiske tomter. Altsa: Peer Gynt tar Kina.

Hva vi har gjort?
Vi har gjort akkurat det vi planla: laget en sam-produksjon av Peer Gynt som tar hoeyde for at den spilles i et land der INGEN forstaar ett ord norsk. Og vi har gjort dety med vidd og varme haaper jeg. Og saa har vi innledet et samarbeid med en rekke kinesiske artister som skal viderefoeres i Norge. Og resultatet? Jeg mener resultatet ble det maksimale av hva vi kune makte med den tida, med de ressursene, den situasjonen vi hadde til raadighet. Og som helthet er vaar Kina-Peer blitt bedre enn jeg tore haape paa. Og mottagelsen? Mottagelsen har vaert langt over det jeg hadde forventet. Langt langt over. Og Ibsen? Han sitter der og humrer og kloer seg i skjegget og tenker nok sitt.

Det gjoer jeg og.

6.5

Det gaar mot slutten.
Vi har gjort tai-chi og fjaerballsparking i parken ved morgengry. Et yrende liv, fabelaktig atmosfaere. Og i gaar kveld var vi en tur ved sjoene bak den forbudte by. Har faat sydd meg en fin silkeskjorte og to drager. Noen stor shopper blir jeg aldri. Var paa turitstilpasset pekingopera : begredelig. Folk virrer itt rundt hver for seg og proever aa tyne det siste ut av Beijing. Imorra drar vi hjem.

Men foerst skal jeg paa lunch med festivalsjefa og co og saa er det stor norsk avslutningsmiddag i kveld. Jeg har hatt det fantastisk (ikke et ord jeg vanligvis bruker) her. Og det tror jeg mange andre har hatt ogsaa. Men det er helt greit aa reise hjem. Jeg ser fram til aa sjekke kjoekkenhagen min, til aa se vaaren lande, til stillhet og reint luft, til et morgenbad i Ormefjorden.

Men Beijing og kineserne skal ha saa mange slags takk for at jeg fikk vaere med paa dette.

Snakkas!