Som ikke er nytt i det hele tatt. Med en usedvanlig hektisk og arbeidskrevende og morsom sesonginnspurt (Kurt-premiere, PIT, deltagelse på Dramatikkfestivalen i Oslo, privat byggeposjekt og planlegging av Stedsans til høsten) ser jeg med uforstilt glede fram mot en sommer og en ferie der fint lite skjer.
Jeg er stor tilhenger av at ting skal gå sakte i ferien: tida, koggen, matlagingen, samtalene, ja selv finalekampene i VM kunne jeg tenke meg å se i slow-motion (hvor lenge varer 90 min da?).
Først drar vi til en jomfruelig øy, deretter på en familiehytte og så følger noen lystige lag, bortføringer og kunstutflukter og paella-aftener. Hele tiden med en ubrutt rekke av morgenbad, kaffedrikking, kjølig hvitvin og skummende pils, snorkling og bokbunker.
Hvis jeg bare kunne få iPoden til å virke også nå så…