Til vår utendørs-Kurt har jeg bidratt litt til programmet.
Til barna!
Da jeg var liten og gikk på Vestsiden Barneskole var det en svensk gutt der. Resten av oss var norske. Altså norske på den måten at vi var født i Norge av to bleke norskinger som begge hadde norske foreldre osv. Pizza hadde vi aldri spist.
Sånn er det ikke lenger. Verden forandrer seg. Men forandring kan være vanskelig. Og ubegripelig. Og vrien å håndtere. Særlig for voksne. Barn derimot er ganske gode på forandring. Og nysgjerrighet. Og åpenhet. Der har vi voksne noe å hente.
I årets skoletog på 17. mai i Porsgrunn gikk det barn fra hele verden. Det synes jeg var et vakkert syn. Og så gikk alle disse barna der med en sånn fin og glad selvfølge. Det var også vakkert.
Vi voksne har ikke alltid vært så flinke til å takle dette med det nye Norge. Vi har sikkert vært for strenge. Og for snille. Og for dumme. Men fremfor alt har vi vært for redde. Og det er kanskje ikke så rart. For det nye er ofte fremmed. Helt til det ikke er fremmed og nytt lenger, men vanlig og helt naturlig.
For meg var det naturlig at det bare var en svensk gutt på skolen min. For dere er det naturlig at skolen er full av barn fra hele verden. Akkurat den tanken gjør meg i ganske godt humør.
Og i godt humør håper jeg du blir av å se Kurt koker hodet. Samme hvor du kommer fra.
Velkommen!
Hilsen Lars
(48 år)