Vik gikk til topps i den nasjonale manuskonkurransen 100 og nå. I den anledning: 3 spørsmål og en konstatering.
- Hvorfor skrev du Sneglegutten?
Jeg hadde lyst. Og jeg måtte. Det var en historie som kom til meg, som ba om å bli fortalt. Og den ba om å bli fortalt på scenen. På en liten scene. Manuskonkurransen 100 og nå og Ibsenjubileet og alt det der kom seinere. Og hva Sneglegutten har med Ibsen å gjøre får du spørre juryen om.
- Hvorfor teater for barn?
Jeg er ikke sikker på hvor viktig det er å lage teater i dag. Og spesielt ikke teater for voksne - på de store teatrene – på den gamle måten. Men det føles fortsatt viktig å skrive og produsere nytt teater for barn og unge. Særlig de forestillingene som turneres, de som kommer ut i skoleverket, ut på bygda, ut i kriveligheten. Å møte dem med teater på hjemmebane kjennes vesentlig - og relevant.
- Hvorfor ikke på Nationaltheatret?
Jeg er sjelegald for at Sneglegutten ikke ble snappet opp av et stort teater. Og hvorfor det? Fordi da hadde det blitt satt opp på en biscene – sikkert fint og flott og ressurskrevende og antagelig hadde det fått større medieoppmerksomhet – men jeg tviler på om det hadde nådd ut over de allerede kunst og kulturinteresserte. Og deres barn. Nå – som et sultent og entusiastisk friteater har kastet seg over teksten - tror jeg Sneglegutten får et langt liv på landeveien.
- Hva konstaterer du?
At Ibsen skrev store stykker om store spørsmål for store mennesker. Jeg har prøvd å skrive et lite stykke for små mennesker om ganske store spørsmål.
Kort info
Grenland Friteater produserer Snegelgutten (med støtte fra Teater Ibsen og Skien Komune). Regi: Geddy Aniksdal. Skuespillere: Kjersti Posti Høgli og Olav Hanto. Dekor: Guro Dale.
Urpremiere på Teater Ibsen 11. mars. Spilles på Teatermarkedet i Sandefjord, Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival og Ny Norsk Dramatikk Festival i Oslo i juni. På turne: høsten 2006 og hele 07.
Les mer i TA: Sneglegutt møter jente.