Sporadisk men uvitenskapelig loggbok på arbeidet med nye 'Bohm & Bøhmer' x 2.
I januar 05 hadde Det Åpne Teater urpremiere på en tekst jeg hadde skrevet for såkalt barn og unge; 'Balladen Om Bohm & Bøhmer'. Dette var en co-prod med GF, men det var i prinsippet DÅT og instruktør Franszisca Aarflot som som stod for mesteparten av jobben. Forestillingen fikk pen mottagelse, den ble spilt på DÅT, deltok på ymse Kulturtorg (for skoleoppkjøpere etc.) og på festival i Århus og Porsgrunn.
Siden Rune Temte (som gjorde en flott innsats som Bøhmer) ikke har anledning til å ta flere spilleoppdrag og fordi etterspørselen etter forestillingen er relativt stor, så bestemt vi oss for et eksperiment: i tillegg til å kjøre Joakim Dan Jørgensen inn som Runes ertstatter lager vi a) en versjon med Joakim og Helge Sveen og b) en ny versjon av forestillingen med to jenter: Malin Bratlie og Vibeke Lie. På den måten får vi en maskulin og en feminin versjon av oppsetningen. Den feminine kommer antagelig til å ligne mye på den opprinnelige forestillingen.
'B&B' skal spilles på turne i Sogn og Fjordane i høst, den skal spille på festival I Bergen 17.-19. november og på Friteatrets torsdagsteater 20. okt. Og mellom nyttår og påske venter storturne i telemark. Da skal omtrent samtlige skoler få oppleve Bohm og Bøhmers fortellinger. (I høst har de allerede vært en runde i Sogn og Fjordane og Vestfold.)
Arbeidet har nettopp begynt, jeg skal føre loggbok ettersom det skrider fram. Følg med!
Fredag 30. sep
Nå har vi jobba fire dager, fire dager er ikke mye, men vi er da kommet godt i gang. Begynner å få stoffet under huden. Hver gang jeg er med på en produksjon som har kort prøvetid tenker jeg på oppsetninger på shakespears tid; da hadde de en uke (eller to hvis de hadde god tid). Eller så tenker jeg på SMUGLERE, den lagde Tor Arne og jeg på to helger første året. Sånn sett er vi ofte bortskjemt med prøvetid. På bakgårdsoperan opplevde jeg for første gang at vi hadde for god tid (selv om vi bare hadde gode to uker) - visse ting kan prøves ihjel.
Vel, denne teksten til B& B er ganske kompakt og den skal rule - nei rulle - og gå - uten avbrudd av tvil eller skødding - så det i seg selv en stor jobb. Men den må allikevel ha denne kvaliteten av letthet - lekenhet og overskudd. Og så er det et viktig poeng at typene sitter - at publikum aksepterer dem med det samme. Og innimellom alle digresjoner og gags og sidespor så må B & Bs historier - særlig de som er av litt størrelse og breier seg ut i tid - holdes fast og formidles med glimt i sjel og øye. Og med det er vi i gang.
Tirsdag 4. okt – morgen:
Planen for denne uka er å komme gjennom hele stoffet slik at vi kan 'spille gjennom' greia fra A til Å fredag kveld. Vi har igjen to lengre historier og slutten. Regner slett ike med at det er ferdig da, men et hovedriss bør være klart. Merker hvor viktig det er at teksten sitter. Da kan vi konse på viktigere ting.
Når Joakim ikke jobber med oss i salen driver han egenstudier/pugging etc. Nå har vi også fått klar video fra Vestfold slik at han kan se nøyaktig hvordan Helge og Rune gjorde det. Den versjonen vi skal lage med Helge og Joakim kommer til å ligne mye. Den vi gjør med Malin og Vibeke kommer til å være noe annerledes… litt mer fysisk kanskje … og litt mer feminin - i hvert fall litt.
Fredag 7. okt
I dag skal jeg - som Fomlesen - delta i 'galeparaden', derfor har vi ettermiddag- og kveldsprøve. Det vil si: vi skal for første gang prøve å frese gjennom hele greia. I går spilte vi etparogtjue minutter fra andre halvdel for Anette og Geddy. Det går framover. Særlig de partiene der teksten sitter, der slipper de seg løs. Og det hjelper med litt publikum i salen. Om så bare en.
Nå begynner je å bli så vant til at det er to jenter som er på gølvet at jeg nesten har glemt at de var menn i mitt manus in the first place. Det må være et godt tegn.
Søndag 9. okt
Fredag kveld ble en oppløftende affære. Malin og Vibeke spilte seg gjennom hele teksten for to publikummere og meg. Gikk bra. 90 % av teksten sitter, noen av historiene flyter bedre enn andre, men det henger i hop. Karakterene tar form. Fortsatt mye å gå på når det gjelder timing/rytme og samspill - og vokalarbeid. Men alt i alt - en riktig oppmuntrende seanse. Nå skal de jobbe hovedsaklig på egnehånd kommende uke … for da skal jeg konse på versjonen med Helge og Jokke. Sånn er det å parallellinstruere.
Onsdag 12. okt
Akkurat dette har jeg ikke sett (opplevd!) så tydelig før: en skuspiller sier en replikk koblet med en gest og han/hun gjør det bra; det er levende, presist, nærværende. Så gjør en annen skuespiller det samme, det vil si teksten er den samme (eksakt den samme), gesten er omtrent den samme, konteksten er eksat den samme, og han/hun gjør det like godt; like levende etc, men det er forskjellig. Uttrykket er helt annerledes, det er ikke samme forestilling, det er rett og slett noe helt annet.
Plutselig stod det så tydelig for meg fordi vi nå jobber med to like/ulike versjoner av samme tekst i samme scenografi basert på en tilnærmet felles regi. Hva kan jeg si? Kanskje dette: sånn er mennesket, sånn er teater.
Torsdag 13. okt
Det er veldig viktig å overvurdere sitt unge publikum. Jeg er for å lage komplisert teater for de yngste. De får kanskje ikke med seg alt, men de får med seg noe. Noe de ikke ville fått noe annet sted. Barn er i stand til å ta til seg mye mer enn vi forstår. Hvis et barn virkelig er interessert i noe er det ingen grenser for hva det kan anamme, lære seg, forstå, ha utbytte av. Sånn og med teater. Men jeg vil ikke at denne holdningen skal bli tatt til inntekt for postmoderne, uforpliktende og ikke-kommuniserende scenekunst som pådyttes barn. Her er det mange sjarlataner ute og går.
I morgen skal Helge og Joakim vise sin versjon for folka på huset. Gleder meg. Jeg mener virkelig Joakim har tillført forestillingen noe ekstra - dette ikke til forkleinelse for Helges Bøhmer, dette blir annerledes. Og det er bra for Helge og. Han røskes opp i - han må spille litt annerledes, kanskje litt bedre. Jeg jobber bevisst med at forestillingen skal tåle et yngre publikum. Burde være fult mulig å spille for hele barneskolen i samme forestilling - bare publikummet ikke er for stort. Det er en stor og fin utfordring for skuespillerne.
Jeg håper på en stor og omfattende turne i Telemark i 06 og i Agderfylkene året etter. Teater til folket er mitt motto.
Og så er det full rule - nei rulle - med jentene til uka To prøveforestillinger + en offentlig.
Søndag 16. okt
Så var vi ferdige med gutta, de har laget en meget sjarmerende versjon. De to står godt til hverandre. Det svinger stadig mer. Visning for 10-12 pers fredag etter lunch. Funka bra. Var nok merkelig for de to jentene å sitte og se på gutteversjonen.
Nå skal jeg jobbe intenst med dem i fire dager - så skulle vi være ganske klare. Avslutter denne økta med en visning torsdag kveld på Friteateret.
Hva jeg gjerne vil gjøre:
- fokusere på det gjennomgående karakterarbeidet
- jobbe med at de to greier å være tilstrekkelig nedpå, til stede i salen, spille situasjonen
- få dem til å huske hvilke historie de faktisk forteller (den store og de små)
- gi dem selvtillit, spilleglede, guts.
Mandag 17. okt
Spilte de for en 9.klasse fra Tveten! Dette er en krevende aldersgruppe, men de satt som tente lys. Imponerende. De lo ikke så mye, men fulgte svært nøye med. Synes det var et godt skritt framovere fra forige (litt kavete) visning. I dag jobber i fred - kun besøk av en fotograf. Imorra kommer drama-elever og en 4.klasse fra Vestsida. Vårt kjernepublikum så og si. Viktig: hva kan & skal en si til skuespillerne de sisiste dagene for å gi dem det ekstra - og viktige- siste dyttet?
TIrsdag 18. okt
Idag fikk jeg jobba en økt aleine med Vibeke - og så litt med begge to - stadig med fokus på Vibekes rolle. Vi fant noen greier som var interessante - noen steiner å gå på - fokuserte på noen andre personkarakteristika… fikk pensa henne over i et annet spor, og det så bedre ut, funka bedre , og hun var mere happy… så da var det jo bare å forfølge det sporet. Tok en gjennomgang på tampen av dagen, kun for Tobias, fotograf Dag og meg. Lovende. Munnspillinga går framover og. Nå gjelder det bare å holde den poteten varm i morra da rommet fylles av unger og dramastudenter… så skal vi se…
Torsdag 20. okt!
Premieredagen. Dette er ingen stor forestilling med stor festivitas eller store nerver (ikke for meg i hvert fall) eller store anmeldere i salen eller stor fallhøyde, men alle premierer er merkesteiner, skilleveier. Hvis prøveperioden er en korridor så er premieren en dør som åpner seg til en annen (og lysere?) verden. Der publikum venter.
Vi hadde publikum i går. For første gang hadde vi en overvekt av barn i rett alder i salen. Det gikk bra. Beste spilling so far. Moro å se at det innstendige arbeideidet med jentene bærer frukter. Særlig har Vibeke gjort kvantesprang denne siste uka. De begynner å bli en bra svingende duo som har draget på det unge publikum.
Her om dagen skrev jeg på en slitt gul post-it: 'Jeg vet ikke om noe viktigere i norsk teater for tiden enn å lage bra teater for barn og unge - Og få det ut på veien.'
Det er selvsagt litt pompøst. Og litt selvrettferdig og sånn, men jeg tenkte det. Og nå står det her. Og i kveld er det premiere. Og jeg gleder meg.
Fredag 21. okt (dagen derpå)
Ja!
(Det er igrunnen nok. Det ordet skal fortelle at det gikk godt, mer enn godt. så bra har jentene aldri spilt, så samkjørte og sjarmerende og levende har jeg ikke sett dem. Og etterpå fikk de rikelig med åtgaum og blomster og skåler og spillejobb i Larvik på direkten og mange godord fra kolleger. Og det var vel fortjent. Som Bohm sier det: Sånn vil jeg ha det, akkurat sånn!
Thats it!
Les mer www.dagjen.no/BBD [404]