Den 6.september vil det være det urpremiere på Vik og Guttormsens upompøse bakgårdsopera. Her er et slags intervju om prosjektet.
- Hva er dette for slags påfunn, herr Vik, en opera i Porsgrunn?
Noen ganger faller ting på plass nesten av seg sjøl. Under Stedsans ville kunstnerisk ansv. GeddyAniksdal ha et utendørs sangprosjekt med proffe folk i Storgata av den ukonvensjonelle sorten. Anders Vangen og Jan Erik Fillan, lokale folk med solid operaskolering, tente umiddelbart på ideen. Men de ville ikke synge i gata, de ville at vi skulle bruke en bakgård. Og i romjulas dystre slaps tuslet vi tre sammen med komponist Guttormsen gatelangs i Porsgrunn for å finne et gårdsrom med god akustikk, spenstig scenografi og plass til publikum. Da kom vi over mange flotte bakgårder vi aldri før hadde lagt riktig merke til. Vi kunne faktisk velge mellom flere, og endte på Storgt. 126, nærmeste naboen til "Bølgen."
- Høres ute som en bakvendt prosess dette: å først bestemme spillestedet?
Uvanlige prosjekter har gjerne uvanlige tilblivelsesprosesser. Da vi stod der og så på denne bakgården med balkonger og vinduer og vindeltrapper var det som den ropte - eller sang - til oss: Opera! Opera! Og vi hørte det alle sammen. Fra det øyeblikket rullet ballen.
- Hvordan rullet den da?
Anders sa han ville spille "en gammal og sinna gubbe", Jan Erik på sin side mente han egnet seg best til å spille "ung, kjekk amorøs mann". Det var i grunnen det jeg hadde da jeg begynte å spinne en historie, de to operaguttas ønske og en sliten bakgård, men det var nok. Jeg fikk ideen til å skrive en story om denne gården. Vi lar de to typene bo i der, den ene er nyinnflytta mens den andre har levd der hele livet. Hva om leieboernes hverdag plutselig blir snudd på hodet? Hva om de plutselig blir "invadert" av en utlending? En vakker en - av den kvinnelige sorten?
- Nå begynner det å lukte opera ja?
Den vinteren hadde jeg vært på et skriveseminar der en foredragsholder snakket så henført om Aristoteles metode, han er blitt kalt verdens første dramaturg. Så det er hans klassiske skjema for et klassisk drama har jeg prøvde å etterfølge i "Fævlane Veit". På rim. På passe ville rim. Men jeg fikk også lurt inn deler av den kommunale reguleringsplanen for området, ordrett forståss.
- Og så er store deler av teksten på dialekt, stemmer det?
Det er jo ikke så mange operasangere i verden som behersker porsgrunns-dialekten perfekt, men det gjør altså Anders. Så hele rollen hans er skrevet ut fonetisk på kav porsgrunnsk. Det var moro å skrive. Jeg satt i Andalucia med den gamle boka av Hans Reynholds (Porsgrunns-maal), der er vakent møe snedige uttrøkk og venningær, fævlane veit om jeg har lykkas. For øvrig ble Guttormsen og jeg tidlig enige om å ikke nekte oss noe. Dette skulle bli upompøst, proft – og morsomt.
- Men det er ikke bare operasangere med?
Neida. Tre spillesugne skuespillere fra GF er også skrevet inn i spetaklet. De skal synge de også, men ikke så mye som proffene. Jeg hadde håpet å få puttet inn litt frigjørende slapstick i dette også nemlig. Og galskap. Og samfunnskritikk.
- Samfunnskritikk i en opera?
Ja, på sitt beskjedene og upompøse vis toucher "Fævlane Veit" innom byplanlegging og boligspekulasjon.
- Ikke akkurat tradisjonelle operatematikk dette?
Nei, men så er heller ikke dette en tradisjonell opera. Vi berører også forholdet til våre nye landsmenn, derfor har vi invitert en fransk sanger med på galeien. Og så er hele Dalen Blanda Kor med, de er 30-40 stykker.
- Det var ikke småtterier du?
Nei, men jeg har skjønt at i opera går alt an. Jeg gleder meg som en unge til å ta fatt på prøvene. Og det tror jeg operagutta gjør og. Skal bli moro å jobbe med Anders igjen, vi begynte våre karrierer på de skrå bredder sammen i Hjemmenes Vels Barneteater under Gretchen Grimsgaard. Det nærmer seg førti år siden det. Sier Vik, til Vik.