I perioden 6.-26. januar 2005 var jeg, sammen med gode kolleger fra Grenland Friteater, på jobb på Cuba. I ledige stunder kloret jeg hurtig ned en cuba-dagbok uten æ, ø og å, mellom strie arbeidsøkter og høylydte amerikanske backpackere. Det gikk fort i svingene. Netcafeer er sjeldne og dyre i Havana og Santa Clara.
Torsdag 6. januar
Ti timer. det er hva det tar aa fly Paris Havana med Air France en mild januardag omtrent hundre aar etter at norge slo seg fri fra Sverige. Tre timer. Det er hva det tar aa slippe gjennom kubansk tollvesen med fjorten kolli teaterutstyr. Saerlig viste de groennkledde kvinnelige tolleren stor interesse for vaare mikrofoner og elektronikk. Men vi glei igjennom Revison Aduanal, som ikke har noe med rectum aa gjoere.
Med dette putret vi gjennom den kullvarte karibiske natta i en trang hiace. Det var hett, det var klamt, det var palmer og gammelkommuunistisk arkitektur, palmer, haikere i hopetall og oppmuntrende revolusjonaere slagord i vegkanten.
Arrangoer Roxana med hjelpere tar oss til Hotel Girasol paa hjoernet av Manrique-Virtudes … for de lokalkjente… i den roeffere delen av Hvana. Saa var det aa baere litt igjen, alle de tunge kolli opp i fjerde …uten heis selvsagt. Rakk en kjapp cerveza og en cocadillo foer Geddy og jeg besvimte i de bloete sengene…
Fredag 7. januar
Slik er en natt i Havana. En TV som plutselig slaaer seg paa med heftig musikk, en telefon som ringer midnatt og 06:00 og en hane som galer. En hane som galer utenfor vinduet i fjerde etasje midt i en millionby. Det viser seg aa stamem fra mannen paa taket paa den andre sida av gata. Han bor visst der. Han er faktisk mekaniker, uten heis han og …og han har hane, nei han har haner, to stykker og de galer hoyet og lenge og er paa ingen maate fornoyd med vaart morgenmtempo.
I gata nedfor vinduet vaart er det en barneskole. De stenger av gata med et tau, vips, saa er det skolegaard og morgensamling foran det cubanske flagget. Talekor og sang - ha en god dag, jeg er cubaner og stolt av det, ha en god dag, du og - rektors tale om familien og barna og revolusjonen - verdian som Kjell Magne snakker om - og det er oppmuntrende aa se at ogsaa her blir barna bra urolige under rektors altfor lange tale.
Etter en uhyre enkel frokost blir vi tatt med paa en skikkelig introtur til Havana. Vieja Havana, Hemingways mojitobar La Bodeguita del Medio, markedet der jeg kjoeper en skjorte, en Guayabera. Men ikke noe sigargreier. Mange turister, amerikanere og. Mange gamle amerikanere, dvs biler. Polulasjonen er visstnok 51 % mixed, 37 % hvite, 11 % svarte, 1 % asiater. En herlig mix. Til lunch faar vi en enkel Congri, som er boenner og ris, litt salat og kylling. Helt OK. Etter lunch er det salsakonsert paa taket vaaert, de spiller hoyet og mye mens jeg kjemper mot jetlaggen.
Paa kvelden er vi blitt en hel flokk teaterfolk, vel bare en masse jenter og meg, og da drar vi til Hotel Nacional, det beryktede mafiahotellet, og paa det beroemte Heladeria Coppelia. Saa ta leial og jeg Cocotaxi hjem, en knallert med et digert kokosskall. Det er helt ok det, paa Cuba.
Og kvelden er sort og klam og det er musikk overalt og det er ganske snodig aa plutselig vaere her paa jobb.
Loerdag 8. januar
Paa en tidlig tur (hanene gjoer jobben sin de) med Geddy i morgentravle trange gater med ivrige syklister, gamle amrikanere og iltre knallerter og svartpustende lastebiler har vi store problemer med aa faa oss en morgenkaffe, men det gaar saavidt. Jeg setter meg i en park og pugger spansk, er langt fra tilfreds med min spraaklige progerasjon… Vi rekker flere kaffe og en lunch (ris og boenner) og en kjapp tur nedenom Malecon foer bussen gaar til Santa Clara. Og et par timer etter planen er vi i vei.
Det er en slags autostrada uten veiskilt, men med haikere. Et flatt og frodih landskap. Sukkerplatasjer, rismarker, rare kuere, yuccaplantasjer, stolte oerneaktige fugler som svever og veien og appelsinlundene, banatraer, salatenger, loekselgere langs veien viftende med dagens tilbud… En kjapp stopp pa en kaffebar der vi faar suekkeroer til aa roere med… Vi er visstnok i naerheten av Playa Giron, Bahia de Cochinos. Hva det er … Grisebukta 1961 er det.
Paa Teatro Studial i Santa Clara faar vi varm velkomst og presukra the pluss kjeks, vi har kjoert 27 mil. Byen virker liten og trivelig. Vi inlosjeres paa et lite pensjonat, Casa de Visista Provencial Deducion. Rom og myke senger til alle. Her skal vi sove og spise alle maaltider. En flott aapen patio med smaabord i gyngestol i jern.
Paa kvelden aapnes festivalen, Magdalena Sin Fronteras, med et energisk folkekloreaktig afroaktig danseshow. En kald pils paa veien hjem, som naa - etter at sola er borte - er helt helt svart. Ikke et gatelys, ikke en lyskilde. Da ser man stjerner, mange stjerner. Og karlsvogna oppned.
Soendag 9. januar
Vi faar egg og rundstykker til frokost, og en bitteliten presukra kaffe. Saa er det jobb: jeg holder mitt kurs paa Casa Cultural Mehunje. Jobber under aapen himmel omkranset av teglsteinsmurer, noen digre flotte traer er tak. Deltakerne er en meget sammensatt gruppe: 12 i alt; fire barn paa ca 10, et par tenaaringer, resten proffe teaterfolk/klovner, laerere, fra byen og tilreisende. Vi setter igang med sisten (Agarrados), klovnetrening og snakk. De er mehet interesserte og laerevillige og nysgjerrige og trivelige. Kaller meg professor, vet ikke helt hvorfor. Kurset mitt skal vare fire dager , vi jobber fra 8.30 - 12.30. Jeg gruet meg litt, men det var fint aa komme i gang.
Stikker innom arbeidsstedet paa ettermiddagen, da var det fullt kjoer med en slags the-dans for eldre der. Liveband med salsa og etc, billig rum og mange mange danseglade par. Jeg ble bydd opp av ei blid unge jnete og tok en svingom. Ikke salsa akkurat nei .
Til middag fikk vi ris og boenner- og kylling. Que surpresa.
Mandag 10. januar
I dag kom det nye folk paa work-shopen, naa er vi fjorten, de er sannelig ivrige. Spoer og graver og kaster seg uti alt nytt med stor entusiasme. Moro dette.
En av deltakerne markerte seg tidlig med engasjert og presis deltagelse i noen oevelsene, saerlig de som var direkte klovnerelaterte. Han presenterte seg som skuepiller og klovenen Caramelo og ville at jeg skulle bli med ham aa opptre paa det lokale barnesykehuset. Jeg tvilte, men slo til. For avgaarde etter middag, ris, boenner, og …kylling!. det ble en stor opplevelse for meg… ble moett av flere ansatte som informerte om prosjektet PARA UNA SUNRISE, Med Et Smil, der altsaa klovner inngaar i programmet. Cubanske sykehus og helsevesen … vel og skolevesen har bra rennome.Spoer Alvheim f.eks. Tanken bak dette er at barn … og andre … har det bedre naar de smiler og naar de ler, naar de kan slippe aa tenke paa sykdommen hele tiden. De blir kort sagt, fortere friske. Et par dager i maaneden kommer det klovner til Hospital Pediatrico Jose L Miranda Villa Clara, de gaar klovnevisitter paa avdelingene, de lager liv i korridorene og venetvaerlsene og de spiller forestillinger i aulaen. Det var det vi gjorde, Caramelo og Fomlesen. FF foerst med et tyve minutters minishow med utdrag av forestillingen foran en tettpakket publikum )syke barn, nyopererte barn, familier paa visitt og ansatte. Caramelo kjoerte et langt og profft og stoyende og repetetivt show. Han er proff. Jeg fikk takksigelser i hopetall og haandlaget diplom.
Etterpaa maatte vi ta hestetaxi hjem, ei gammal merr med en vogn som tar ti voksne. I den svarte natta tenner de en boks med parafin e.l. under kjerra saa den skal syns. Leila og jeg foelte oss mer som flyktninger da taxisjaafoeren visstnok tok en stor sjanse da han fraktet utlendinger. Som tolken vaar sa. Sitt still, keep quit! Men vi kom hjem.
I dagboka mi skrev jeg forleden noe saant som at jeg har en formidabel evne til aa foele meg utafor naar jeg er paa reise, at jeg alltid og hele tiden foeler meg saa forferdelig fremmed. Men paa det sykehuset, denne kvelden, foran alle disse tindrende barneoeynene er jeg rett mann paa rett sted. Det er antagelig den viktigste jeg faar gjort paa cuba paa denne visitten.
Next day
Orket ikke aa gaa paa teater eller foredarg i gaar. Det er 150 tilreisende cubanere paa festivalen og femti utlendinger. Det er publikum nok.
…
Stadig nye folk paa workshopen, naa er vi seksten. Vi har bestemt oss for aa lage en slags parade med klovenne i Santa Claras gater og det skal skje i dag, det er selvsagt hybris, men det foeles riktig aa gjoere det. Men jeg er veldig spent paa hvordan de fikser det. En ting er aa holde paa i en arbeidssal, vel, i en bakgaard, noe annet er aa ta steget ut i verden…
Men de viste djervt paagangsmot og stor spilleglede. Det var et herlig syn da 16 klovner, tre barn og en gjeng voksne / alle med den samme roede nesa / toget ut paa gata. Saa tok de hestetaxi og banket paa inngangsdoerer, hjalp folk med sykkelflytting, ryddet parken, var paa et stille- men litt for langt - besoek paa biblioteket og floertet med forbipasserende. Saa tok de bilder av seg selv - og andre. Og plutselig var det en klovn som gjorde en tryllekunst. Og vips … en annen som boed paa litt gjoegling. Det var vireklig show aa se dem slaa seg slik loes. Etterpaa var de SAA tilfredse med seg selv… og det syns jeg de hadde all grunn til.
Og saa kom Trond og co, sa da er GF-gjengen komplett. Det er Geddy Aniksdal, skuespiller, pedagog, Leila S Berg, tekniker, Anette Roede, musiker, Grethe Knudsen, produsent, tolk, Trond Hannemyr, Pit-speider og FFs assistent. Hyggelg aa se en trio bleke nordmenn.
Onsdag
Maatte jeg gjoere litt kjapp work-shop fordi jeg skulle ha forestilling kl tre. Vi oppsummerte og jeg fkk i overkant mange godord og diplom og klemmer og invitasjoner til aa komme tilbake.
Fikk flott hjelp av Leila - som ellers dokufilmer masse naar hun har tid - og kvart paa tre var det saa mange unger utenfor som presset paa aa ville inn at vi bare maatte aapne doerene. Flere hundre glade uniformskledde barn sprang inn og da var det bare aa kaste seg uti det…
Flott. Det er hva det var. Flott og varmt. Cubanske barn er saa veldig med, med hele kroppen, med stemmen, med sang og danse og ivrige tilrop. Nei, kontakten var det ingenting aa si paa. Maatte bruke tolken min paa to smaa steder, det var vel ikke saa verst… En voksen mann som faller - i ganske pen dress - er visst like morsomt i Santa Clara som paa Sundjordet. Jeg var gjennomvaat av svette etterpaa, men de ville gjerne kysse meg - en gang - paa kinnet for det. Mitt lille spanske visittkort er ogsaa meget pop. Saa etterpaa var jeg ogsaaa glad. - Den som oppkvikker andre, sier Salomo, skal selv bli oppkvikket. Og den kalde lille pilsen etterpaa - Cristal - smakte vidunderlig.
Og i kveld… skal jeg spille for alle - voksne - seminardeltakere. Og hele magdalenabunchen… Hjelp!
Tanke i forbifarten. Cuba er et hardt provet land, med et stolt og utholdende folkeferd. De er meget aapne og lett omgjengelige. Fattige paa materiell velstand, men rike paa ganske mye annet.
Her staar det visst om Bohm og Bohmer, jeg ble saa glad da jeg skjoente det hadde gaatt bra med oppsetningen paa Det Aapne Teater. Juppi!
http://oslopuls.no/cityguides/nav/review.jhtml?context=culture&id=948188 [finnes ikke].
Saa kjoepte jeg en daarlig pizza og en god kaffe og en kasse uekte Cohiba sigarer for en billig penge, og seinere kom det en fyr som ville ha skjorta mi for fem Romeo Y Julieta. Det fikk han.
Jeg gjorde meg klar til forestillinga paa kvelden, litt troett og slapp, men strammet meg opp, alt var klart, saa gikk lyset. I hele Santa Clara. Folka paa Mehuje proevde aa faa liv i diselaggregatet, nytteloest. Leyla og jeg samla stearinlys. Da var det bare aa venta. Lenge. Trodde ikke det blei no, men plutselig kom stroemmen, lyset og publikum. Masse publikum. Hauger av publikum. Og det maa ha vaert en stund siden de saa noe morsomt. For de lo mye og hoyet og hjertelig og lett. Fyttihelvete aa det svingte. Og det bare med to barn i salen. Og etterpaa var det hippiekonsert og billig rom. For en dag.
Torsdag 13. januar
Var litt uggen baade her og der, men spilte for en gjeng skolebarn paa formiddagen. Var nok en smule preget av gaarsdagen, noe utladet heter det vel. Men kom da gjennom. Noen hadde stjaalet saksa mi …og Leatherman. Det kan jeg godt skjoenne naar jeg ser verktoysutvalget her. Fikk diplom i utskaaret tre og pene ord av Silverio, som nok har rett i at Mehunje ER et spesielt sted. Paa Cuba.
Jeg maa si at det aa moete og jobbe med cubanere har vaert en flott opplevelse, jeg kunne godt tenke meg aa komme tilbake hit en gang og jobbe mer med dem. Litt bedre i spansk er jeg blitt og.
Dagens spoersmaal. Hvorfor i all verden har ikke Norge diplomatiske forbindelser med Cuba! Hvorfor har vi ikke et kulturutvekslingsprogram! Studentveksling! Forbaska aa vaere saann i lomme paa en tullete amerikansk president. Buenas noches!
Santa Clara oppleves som en liten by med et trangt og intimt sentrum selv om det bor flere hundre tusen her, mange av dem er turister. De har ellers to ting aa vise fram til turister: et digert Che- mausoleum, et slags monument der Paven holdt tale i 98. Og et minnesmerke over en viktig erobring Che og Fidel gjorde i 58. De ledet 17 geriljasoldater til aa spore av et 18 vogners tog og tok 402 mann til fange med rifler og hjemmelagde molotov-coctails. En stor og viktig seier. En liten catepillar bulldozer inngaar i minnesmerke, det var den de bruke til aa oedelegge linja slik at toget sporet av… Og saa var det her i denne byen at Castro snubla i desember og paadro seg 8 brudd - i armer og bein. Jfr Kunsten Aa Falle. Ellers er her et stor universitet, en sigarfabrikk og utbredt mikrokapitalisme. Og altsaaa Studial Teatral 2, som arrangerer MAGDALENA SIN FRONTERAS. Det er derfor vi er her, derfor spiller Fomlesen i en fjern by paa Cuba. Snaal verden!
Fredag 14. januar
Plutselig skulle vi, Trond og jeg reise, og da var det bare aa pakke sammen de halvtoerre FF- kostymene, den triste boetta og vaskekosten og trenge oss sammen med 8 andre i an sliten Hiace og sette kursen mot Habana. Jevnlig stanset av uniformskledde folk med PARE-skilt, det var det stalige haike-koordinatorene som soerger for at alle biler er fulle. Synpatisk. Transport er et problem paa denne oya. Av og til maatte vi stanse for aa sjekke om dekke subba oppi karrosseriet, vi var for fullt lasta, men vi kom fram. I styrtregn.
Samme hotell som sist. Rakk en bocadillo foer vi maatte til Teatro Guinol for aa rigge, et lite teater i baann av en diger boligblokk. Egentlig et dukketeater, med roeslige teknikere som mer minnet om sjauere og lagerarbeider. Det var moekkete og innestengt og sjarmerende. Men kommer det folk her … naa … for aa se en Fomlesen… fra Norge?
Loerdag
Es una mala dia.
For det foerste var jeg bra troett i topplokket, dessuten blaaste det vanvittig, sjaafoeren var for sein og da jeg kom paa teatret var flere rekvisitter stjaalet. Telefonregisteret mitt. Penner. Pluss underbuksa. Saa kom det daarlig med folk og de barna som kom var for smaa og tolken var svaert slett i engelsk. Og ingenting var som det skulle. Og plutselig var det meningloest aa reise halve jorda rundt for aa spille teater for en haandfull cubanere. I et nummer kom samtlige barn i salen opp paa scenen, men de var ikke flere enn at det var godt plass. Det er foesrte gang jeg har hatt seks barn til aa dra av meg vaskeboetta i boetteballetten.
Boerge og Solvi fra Skien og Varden var der. Hvorfor kommer ikke pressen paa de kveldene det gaar VIRKELIG bra? Vi tok en lunch i det fri etterpaa. Sa tok Trond og jeg en vinglete cocotaxi hjem til Hotel Girasol, der sovna jeg.
Til middag fikk vi en seig og toerr svinekotelett som ikke lukta godt og paa vei hjem fra Bodeguita del Medio, Hemingways Mojitobar, ble jeg paakjoert av en bicitaxi. Rett i bakken med en smell. Best aa komme seg foretst mulig hjem, laase doera og gaa under dyna. I did. Mal dia.
Soendag
… ble bedre. Ikke noe var stjaalet, kostymene var nesten toerre, det kom bra med folk, bedre stemning, bedre forestilling, mer latter, gladere Vik.
Og saa har vi faatt hoere at Geddys premiere paa spansk versjon av No Doctor gikk bra, veldig bra, i Santa Clara. Moro. Hun maa ogsaa spille ekstraforestilling. Ekatraforestilling er et av mine yndlingsord. Ogsaa paa Cuba. De vil at jeg skal spille spesialforestilling for kunststudentene i lopet av uka. Jada sier jeg. GF paa alle bauger og kanter.
Paa Hotel Girasol har samtlige fylkekultursekretaerer fra Cuba samling, bl.a. han fra Santa Clara, han inviterer oss pa Gran Teatro med resten av byraakratene. Slik faar vi sett Danza Contempourana De Cuba sin KOMPASS. Fresk og sexy. Sammensatt program med innlagt standup … dansetrening for hele salen. Moro det og.
Det som ikke er morsomt i Havana er alle jinteros'ene, de som vil selge deg sigarer og rom og jenter jenter jenter hele tida. Eller bare tigge frekt og hardt. Milk for my children. Money for my father. Cuba is hard life etc etc.,de har gaat paa det samme kurset. De er bra paagaaede og meget slitsomme.
Men all in all, dette landet imponerer meg, de har faatt til noe her som det stor stor respekt av. Og jeg har svelget mye vestlig anti-cubansk propaganda… forstaar jeg litt etter litt.
Mandag 16. januar
Jeg blir henta pa morrakvisten av en sloev rastafyr i en knallroed kassebil som jobber for kulturministeriet. Han kommer noen ganger og andre ikke. I dag kom han og vi drog til Teatro Guinol som holder til i kjellern av en diger boligbokk et godt steinkast fra Malecon. Det er stoevete, nedslitt, ganske moekkete, men har sjarm paa sitt cubanske vis. Jeg holder foredraget mitt El Destinguido Arte del Carese for en klasse videregaaende studenter i dukketeater pluss noen teaterfolk. Det er greit nok og de spoer masse engasjerte spoersmaal etterpaa. Litt falling blir det ogsaa tid til. De ler godt av linken til Fidels fall i november … i Santa Clara!Det er i loepet av dagen bestemt at jeg skal gjoere en ekstraforestilling… jada jeg liker saant… for kunststudentene paa onsdag. Ting gaar fort her … naar de foerst gaar.
Paa kvelden flanerer Trond og jeg paa San Rafael, Stroeget som Trond sier, der gaar vi paa en mann som blir helt i hundre naar han hoerer at vi er fra Skandinavia. Om vi kan hjelpe han med en sak? Han har nemlig en kvinne i Danmark. SOm han har skrevet brev til. Paa stotrende engelsk. Om vi kan rette det for ham? Slik sitter Sjakk og Ludo paa en steintrapp i Havana og retter kjaerlighetsbrev fra en middelaldrende cubansk mann til en middelaldrende dansk kvinne i Herning!! Etterpaa viser han oss til en OK cubansk restaurant der vi spanderer middag paa ham, god kalkun! Han avslutter maaltidet med aa vinke serveringsdamen til bordet og saa sier han noe til henne paa veldig hurtig cubanskspansk. Hun smiler pent og takker paa et vis. Jeg spoer hva han sa til henne. - At du sa hun hadde saa pene ben, sier han. Jeg, som knapt hadde sett bena hennes.
Ny SMS=rapport fra Santa Clara. Det gaar saa det suser for Geddy og co.
-I believe there is no other country, including those in Africa and others under colonial domination, where there has been more humilation and explotation than in Cuba… in part attributable to the policies of my country… John F. Kennedy
Tirsdag 17. januar
En slags fridag. Trond og jeg finner omsider buss nr 400 og trenger oss in blant mengder av cubanere. Det koster 3 pesos for turen, vi skal tl Playa del este, den beste stranda i naerheten… det tar femti minutter og er litt av en tur. Det er for hoye boelger til aa bade, men i vasser, fotograferer og spiser god fiskelunch paa El Cubana foer vi busser hjem.
Paa kvelden drar vi til hotellet Georg Johannesen er ankommet. Det er digert, vulgaert og oser fete turister. Vi tar en oel i baren. Han er i slag, praten gar Han vil ikke bo der lenger enn strengt tatt noedvendig. Vi lover aa finne et annet. - Her bor bare rike og dumme. Jeg er ogsaa rik, men jeg er ikke dum.
Onsdag 18. januar
Salen paa Guinol tar 210 mennesker, en halv time foer jeg skal starte er den tjokka full, og det tyter stadig inn flere folk. Nei, i dag maa airconditionen staa paa samme aa mye den braaker. Trond kommer halsende med Gorg i siste lita saa da setter jeg i gang. Det blir en … unnskyld min ubeskjedenhet… en knallforestilling. Jubelen stod i taket og det var tett varm naermest karibisk stemning gjennom to the bitter end. Og jeg brukte ikke tolken min en eneste gang!
Etterpaa var det ivrige spoersmal fra salen, det er elever fra en artschool mellom 16 og 19 og de spoer gode relevante spoersmaal. Pa tampen av seansen overtaler de rektor som staar oeverst i trappa om at jeg MAA komme paa skolen deres og holde en forlesning foer jeg drar hjem. Og naar jeg sier ja saa jubler de. Slik er Cuba.
Fikk ordna nytt Hotel til Georg, naa bor han i samme illeluktende, braakete, aktive og sjarmerende kvartal som oss.
Trond har naa innroemmet sitt snev av Aschberg syndrom og derfor maatte vi gaa paa samme italienskaktige restaurant som sist. Jentene mista vi kontakten med. Mobilen funker litt i hytt og pine her.
Torsdag 19. januar
Paa en litt sliten board staar 200 millioner barn bor paa gata. Ingen av dem er cubanere. En viktig paaminnelse. I Norge bor barn paa gata. Det vet alle som har vaert paa gata.
Geddy spiller Azul paa Teatrt Sotanao paa 25. gate, det er lite tater, det er skittent det og. Det er elendig teknikk, men mange teknikere. Det er myke gamle seter og kan minne om en svensk porrkino, men det kommer folk og forestillingen funker, mot mange odds. Seinere paa kvelden, rundt det runde aftensbord paa Hotel Lincoln fikk vi hoere at Christina Castrillo maatte avlyse pga manglende publikum. Selv om geddy er kone og kjaerste og kolega maa jeg bare innroemme at jeg er bra imponert av at hun vaager og at hun greier, og greier godt, aa spille den lange, kompliserte teksten til Georg paa spansk…paa Cuba!
Fredag 20. januar
Jeg gikk tidlig til sengs. Skulle hentes klokka 08 i dag for aa dra til denne skolen med alle de ivrige unge studentene. Naa kom det ikke noen bil… i det hele tatta, saa det endet med en endeloes lang taxitur til Escuela de Instructores del Arte som ligger like ved flyplassen. En slags videregaaende skole for 2000 …to tusen!… elever som instrueres i teater og musikk og kunstfag.
Aldri har jeg holdt et foredrag for saa mange.
De var tre hundre … minst. Og de satt som tente lys gjennom mitt lett improviserte foredrag-
arbeidsdemonstrasjon FALLETS EDLE KUNST. Jeg var innom Norge, instant norsk kulturhistorie,
Grenland Friteater, nordisk barneteater osv. Det gikk igrunnen svaert bra. Helt til jeg kom til Fidels
fall. Det snakket jeg ogsaa om i mitt forrige foredrag paa Teater Guinol, da fikk jeg umiddelbar og
positiv respons paa fidelreferansen. Denne gangen falt den til jorden… akkompagnert av en stor
og truende stillhet.
Jeg rodde meg i land, men etterpaa fortalte tolken av hun hadde vaert svaert urolig og bekymret for hvordan dette ble oppfattet paa den systemtro skolen. De visste lite om Castros fall foer jul og de visste lite forestaaelse for mitt lett humoristiske norske syn paa saken. Vel, mitt poeng var bare dette - Selv store mektige enraadende menn snubler. Det er menneskelig aa feile. Alle er vi fomlere… enten vil er sjefer eller ikke.
Paa tampen ble jeg utfordret til aa lage en improvisasjon. Jeg hadde tilfeldigvis en roed klovnenese i veska og laget en liten helt improvisert sak til slutt.
Aldri har jeg i Norge …eller Norden… blitt moett med en saann nysgjerrighet… en saann iver etter kunnskap utenfra… en saann vilje til kunnskap om noe annet som her. Det er et gedigent kick. Og det er ogsaa et privilegium aa faa moete disse menneskene og faa dele sine erfaringer med dem.
Og hele tiden sier de When do you come back. When is you next performance. Og til de siste kan jeg i det minste svare Domingo, en sala de teatro Museum Bellas Artes, alla 5 della tarde.
Loerdag 21. januar
En slags mellomdag. Bortsett fra aa sjekke morgendagens lokale i det moderne museet har vi fint lite vi MAA gjoere. Derfor gjoer vi som alle turistene. Slenger gatelangs, blir tilbudt sigarer og sykkeltaxiturer og jenter. Inntar veldig billige eller raadyre Cubaneropils eller Mojitos, spiser pesospizzaer rett fra en luke i veggen, gir eller la vaer til aa gi smaamynt til tiggende barn, ser boelgene slaa raatt inn over Malecon, lar de digre gamle og meget braakete og forurensende Mercuryene, Fordene, Chevyene duer forbi. Ser paa sola som kommer og gaar, rusler paa bruktbokmarkedet med Che og Fidel og Hemingway og Lenin og kart og spiser god, men altfor dyr mat midt i turistfella mens musikken gjaller fra divesre band og musikanter. Georg sier. - Det er en ting som er feil med Cuba. Det er altfor mye musikk her.
Sondag 22. januar
Geddy og Nette spiller No Doctor i Museo Del Bellas Artes midt i sentrum, flott nytt museum. Det er kort riggetid, salen er litt kald og upersonlig, men teknikken, utstyret er topp. Og saa kommer det folk, masse folk. Over hundreogfemti cubanere, mange unge, kommer for aa se en norsk teaterforestilling en soendag ettermiddag i Havana mens regnet poeser ned. Og det gir staaende applaus og mange vil snakke etterpaa. Spoerre, fortelle, vite. Det er et sug her.
Og saa gaar vi paa en spansk restuarant og spiser en god middag og drfikker godt med vin og har det saa hyggelig at vi drikker mere vin og mojitos og kaffe sog det som sa skjer kan ikke staa her.
Men det som, kan staa, i samband med at denne turneen, dette gjesetspillet, naa gaar mot slutten, er en slags
Kort og ufullstendig oppsummering
Grenland Friteater skulle opprinnelig spille tre ulike forestillinger tilsammen 9 ganger og holde 2 kurs paa Cuba. Det ble mer. Det ble pga stor etterspoersel satt opp ekstraforestillinger i baade Santa Clara og Havana. Vi spilte tilsammen 12 forestillinger, underviste paa to fullpakkede kurs og holdt tre foredrag for fagfolk og studenter.
Det har blitt knyttet kontakter med cubanske teatergrupper og musikere. PIT har sett og vurderer forestillinger og konserter til kommende festivaler. GFs egenforestillinger har blitt moett med begeistring, nysgjerrighet og stor faglig interesse. Georg Johannesen var tilstede og saa sine egne tekster iscenesatt paa spansk … av et norsk teater… i Havana. Det er aapenbart at cubansk teaterliv er svaert opptatt av impulsene utenfra, det er sjelden at vaart arbeid folges med saa intens faglig interesse.
Avslutningsvis - For undertegnede er det en smule underlig at Norge ikke utvikler et selvstendig forhold til og samarbeid med Cuba. Det ville begge parter vaere tjent med. All in all. Det har vaert en stor opplevelse aa faa vare med paa dette. Jeg haaper jeg kommer tilbake.
Siste dag gikk Grethe og Anette på Partagas Sigarfabrikk og der bar guiden et velkjent plagg: En PIT T-skjorte!
Turens nedtur. Har ikke brukt badebuksa en eneste gang.