Et slags nyttårsintervju

En slags samtale om improvisasjon, Fomlesen på Cuba og framtidas scenekunst i Grenland (intet mindre).

Teatermannen har spilt soloforstillingen "Fritjof Fomlesen" på diverse steder i Telemark og Vestfold på tampen av sesongen. I disse dager pakker han kofferter og to pent brukte dobbelspent dresser og diverse nedslitte rekvisitter i solide transportkasser. Cuba venter.

- Så du er ikke lei av å spille Fritjof Fomelsen?

Overhodet ikke. Jeg spiller så lenge kroppen lystrer og publikum humrer med. Nye publikumsgrupper blir det jo stadig. Skal ikke de også få oppleve Fomlesen i levende live da? Skulle jeg liksom legge karakteren på hylla av bekvemmlighetshensyn? Kunne ikke ramle meg inn.

- Men det er kanskje en annen grunn til at du tok den gamle, den klassiske, solo-forestillingen fra 1990 ut på turne i høst?

Jeg begynte å tenke på dette i sommer; at jeg savnet å spille den forestillingen. Jeg gjør det nemlig bare sporadisk selv om det er en av mine personlige favoritter. Det er sabla morsomt når du har taket på en sal full av jublende barn og lattermilde foreldre.

- Så da?

Så la jeg en liten turnerunde med 6 forestillinger i nærområdet. I Tidlig i høst ble det klart at Grenland Friteater var invitert til å presentere tre forestillinger på Cuba i Santa Clara og Havana i januar 05 og da var det jo bare å legge seg i trening. Det er bedre å spille noen forestillinger som forberedelse enn å gjøre prøver i tom sal, spesielt med Fomlesen.

Castros folk kan kanskje ha godt av å se en klønete nordmann med stort hjerte og liten kroppskontroll i aksjon? Dessuten skal jeg holde det praktiske foredraget "Kunsten Å Falle" (El Arte Distinguido De Caerse) - det burde vel være noe for Fidel?

- Skal du spille på spansk?

Jeg kan litt spansk og skal lære meg noen nøkkelreplikker til. Og så har jeg kjøpt nok et språk- kurs, på CD denne gang. I de mest intrikate verbale passasjene får jeg hanke inn en lokal tolk. Jeg har spilt Fomlesen i både Tsjekkia og Russland og det funka. Det språklige blir en ekstra utfordring. Og så får jeg satse på kropps-språk. Og en ekstra dose improvisasjon. Det liker jeg.

- Ellers?

Ellers er jeg mektig imponert over den lokale beundrer/giver som sponser alle GFs seks flybilletter til Cuba.

- Tilbake til Fomlesen. Han har etter hvert dukket opp i mange sammenhenger. Vi har sett ham på teaterscener, Tv, Film, konferanser og gatekryss. Hva gjør ham så allsidig? For her snakker vi ikke bare om spillesteder, men også aldersforskjeller på publikum.

Dette er vel et sånt spørsmål publikum skal svare på…. Jeg gjør bare greia mi og er sjeleglad for at såvel store som små gidder å se – og at de er med på notene. For ikke å si unotene. For øvrig støtter jeg meg til Salomo: Den som kvikker opp andre skal selv bli oppkvikket.

- Det med å ta ting på sparket – improvisere – er tydeligvis en stor del av scenehverdagen til Fomlesen og noe du oppfordrer til, men er det ikke lett å miste kontrollen over forestillingen på den måten?

Nei, forestillingen har sin form, det er mer karakteren som utsettes for nye prøvelser. Når jeg nå skal til Cuba vet jeg omtrent hva som venter meg når jeg spiller innendørs på et lite teater – det avviker ikke så veldig fra å spille på Sundjordet eller i Hradec Kralove (Tsjekkia) eller i Århus, men i det øyeblikket jeg tar med meg Fomlesen ut på gata eller inn i en park i f.eks. Havana da kan litt av hvert skje. Og det liker jeg. Skal ikke teater være uforutsigelighetens kunstform?

-Når det gjelder utdannelse er du autodidakt, har det vært en hindring eller en fordel når det kommer til å improvisere?

Folk med lang og fin utdannelse kan sikkert også improvisere. Alt kan læres. Vel, nesten alt. Men de som tilbringer hele sitt skuespillerliv under gullbuen får neppe særlig anledning til å bevege seg i improvisasjonens frydefulle labyrinter. DET er verst for dem. - Jeg vil at teater - særlig teater for barn - skal være vilt og uforutsigelig og plutselig.

-Du har jo også skrevet en god del. Først og fremst for scenen, men har du noen ambisjoner eller drømmer om å skrive store romaner?

Nei, jeg tror ikke jeg egner meg som romanforfatter, tror ikke jeg fikser det rett og slett. Men ja, det er noen støkker jeg gjerne skulle ha skrevet, noen oppsetninger jeg gjerne skulle ha regissert, noen roller jeg gjerne skulle ha spilt, noen prosjekter jeg gjerne skulle ha vært med på. Vi får se hva som skjer… hva en rekker og får mulighet til. Jeg har aldri – aldri! – bedrevet sporten karriereplanlegging…

-Kan vi vente oss noen utgivelser av Lars Vik i nær framtid?

Når jeg har samla nok vil jeg gjerne gi ut en tynn pen bok med scenetekster. Og så har jeg påtatt meg et slags ansvar for å bidra til at det kommer ut en bok om/med GF i forbindelse med tredveårsjubileet vårt i 06.

-Fra det vi skjønner blir det ikke Peer Gynt i 2005, hva kan vi da vente oss fra din side?

Kronologisk omtrent dette:

1. Arbeidsreise til Cuba med kolleger. Undervisning og Fomlesen-forestillinger for min del.

2. Et utenlandsopphold seinere i vinter. For å tenke, skrive & planlegge.

3. Regissere Hamlet. Omfattende sommeroppsetning for Teater Ibsen i Tønsberg. (Premiere 16.6)

4. Libretto og regi på en komisk kammeropera (Stedsans, Porsgrunn i september)

Og så dukker det vel opp et eller annet uforutsett. Det er sånn det skal være.

-Trives du best på scenen eller i registolen? Eller kanskje som forfatter?

Jeg trives som regel best der jeg til enhver tid befinner meg når jeg synes jeg får brukt meg selv – og det jeg kan - maksimalt. Og arbeidsatmosfæren er god – og trygg.

-Hva tror du om framtiden for scenekunst i Grenland?

Jeg tror - om vi spiller våre kort rett – at scenekunsten i Grenland både kan bli viktigere, større og bedre – og mer publikumsrettet - enn den framstår i dag. Da kreves: god samarbeidsevne, klok kompetanseutnyttelse, sterk skaperkraft og uslitelig pågangsvilje. Ikke noe annet.

Arkiv-kategori: