Norske svømmehaller

Bakgrunn

Jeg liker å svømme.

Derfor besøker jeg ofte svømmehaller. Der får en beveget på seg, og det året rundt, der får en vasket seg, der treffer en folk, med og uten klær. Når en svømmer tømmes hodet, alt handler om å holde seg flytende og holde flyten. Kanskje dukker det en ide eller ganske ny tanke opp. Det hviler noe vektløst vakkert over svømmingens mysterium, skjønt det er jo vannet vi kommer fra. Det sies at svømming er den mosjonsidretten som har færrest belastningsskader. Uansett: en svømmeøkt med påfølgende badstu-besøk er makaløse greier. 

Kjølnes svømmehall
Kjølnes svømmehall, av Lars Vik

Jeg svømmer mest i nærmiljøet, men på jobb og feriereiser rundt i vårt bakkede land har jeg alltid med meg en tøybag med badebukse, hengelås og svømmebriller. 800 m inn i en svømmetur på Elverum tenkte jeg; hvorfor ikke  ”anmelde” hallene jeg besøker. Det er da en god ide? Bøker og filmer anmeldes kontinuerlig, teaterforestillinger og konserter får sine brutale terningkast. Restauranter og viner, biler og joggesko osv. Men ingen bryr seg om å si noe vettugt om en gammel svømmehall, eller en ny en.

Norske svømmehallene er i utgangspunktet ganske like, de skal fylle samme funksjon, men de oppleves svært forskjellige, sett fra svømmerens side. Og akkurat det kan vel fortjene et uhøytidelig, susende subjektivt nærblikk. Vel, kanskje de ikke engang fortjener det, men her kommer de:

Hall nr 1: Elverum Svømmehall.

Byggeår: 1978, arkitekt: ukjent.

Beliggenhet

Hallen ligger veldig sentralt, nesten midt i Elverum sentrum (!) med Glomma som nærmeste nabo, like ved et godt trafikkert kryss.

Arkitektonisk utforming

Utvendig: kommunalt, ikke-prangende bygg. Gir et litt kasseaktig, traust inntrykk. Anlegget består av en tiltalende garderobedel (nylig nyoppusset), nydelig blåfarge på en flisrekke i brysthøyde og flislagte garderobeskap! Et 25 m hovedbasseng med seks baner og stupetårn i betong (1, 3 og 5 m) pluss et plaskebasseng på 7 x 6 m. Kommunal standardtype dette,  nix luksus eller jåleri, sånt kan jeg like.

I hovedbassengrommet er det brukt mye furupanel på veggene (mye skau i Elverum!), noe som gjør at en føler at en svømmer rundt i en romslig hytte. Artig vri: en liten mezzaninetasje med småbord høyt oppe på de ene langveggen.

Kanskje litt heftig fargebruk, vel dristig med vilt oransje ventilasjonsrør. På veggene: store prangende reklameskilt for lokale firmaer og Amfi Senteret,  som jeg umiddelbart bestemte meg for ikke å besøke. 

Lyd og lysforhold

Hallen oppleves som mørk (taket er kledd i koksgrå plater),  jeg savnet flere vinduer, mere lys og utsyn mot Glomma. Gode lydforhold, hadde det ikke vært for p4 som dura og gikk.

Sikkerhet

To imøtekommende badevakter i antrekk som minnet om det rumenske flagget. I illrøde kortbukser og knallgule T-skjorter fulgte de hele tiden betryggende godt med på hva som skjedde i bassenget. Ingen av dem fingret med mobiltelefon eller nettbrett.

Hygiene

Helt godkjent i garderober og badstue. Bassenget virker slitent: flisene rundt sirkulasjonsventilene i bassenggulvet ser tilsmusset/tilgrodd ut. Ikke sikkert det har noe å si for vannkvaliteten, men det ser ikke særlig innbydende ut.

Badstua

Tre benkehøyder i en lengde, litt trang, jevn og varm 82 gr, en fiffig automatisk vanndyse på veggen sørget for god luftfuktighet (og en fascinerende abstrakt veggillustrasjon), nye benker i osp. I badstua var alle mannfolka svært nakne. (Nyhetene har meldt om foreldre i Rogaland som klager på at barna deres tvinges til å se gamle, skrukkete, nakne kropper.  Vel, jeg tror de har godt av det.).

Snakken gikk lett og uanstrengt om leilighetspriser og nybygg i Elverum, bl.a. om en ny boligblokk som gikk under kallenavnet Brunosten. Og om behovet for en ny hall, at denne bare blir flikka på for å unngå stenging.

Oppsummering

En klassisk kommunal norsk svømmehall fra søttitallet, en sliter som holder stand. Billig (75 kr). Pluss for morgenbading tirsdag og torsdag.

Tips

Slå av den helsikes radioen, fjern veggreklamen, rens bassengflisene. Eventuelt: bygg ny hall.

(besøkt 03.04 17).

Nr 2: Tøyenbadet, Oslo

Beliggenhet

Praktfull beliggenhet i Tøyenparken, staselig utsikt, også for oss svømmere. Lite biltrafikk ved hallen, mye grønt. Det var Tøyen Montana-beboer Jesper Halle som tipset meg om denne Oslos største svømmehall, han bor i nabolaget. Arkitekt Gert Walter Thuesen. Byggeår: 1976, rehabilitert i 2007.

Arkitektonisk utforming

En monumental svømmehall, i dristig, elegant bueform. Mye ubehandla betong innvending. Husker Rolv Wesenlund uttalte sin forakt overfor betong, der er ikke jeg, men det skal gjøres rett. Her er det altså betongen som ruler. Det er veldig mye gang på Tøyen.  Du må gå hele hallens langside, en betonggang, for å komme inn i herregarderoben, og så hele veien tilbake i en nærmest klassisk søylegang i betong i korridoren som leder fra dusjene og opp i selve hallen (med undervannsvinduer der du kan se svømmerne i aksjon).

Selve hallen framstår så som stor, lys og luftig. Tøyenbadet er et femtimeters-basseng som tydeligvis er mektig populært, flust med mosjonister, konkurransesvømmere (de beste ser ut som seler) og hverdagsbadere.  Det svømmes konstant, kjapt og langsomt. Egen hurtigbane skiltet ”Hvis du ikke svømmer femti meter under 60 sekunder er nok ikke denne banen noe for deg.” Nedtur for en som trodde han hørte hjemme der. 50 m virker plutselig veldig langt når du er så vant til 25.

Eget 12 m barnebasseng + pluss en rutsjebane i storbassenget, virker som den er trøkt inn i hallen i etterkant? Litt kronglete når stupetårnet (1, 3, 5 m),  som uvanlig nok plassert på den ene langsida, plutselig åpner og svømmebanene blir omorganisert. Dette er den hallen jeg har vært i med flest publikumsplasser. Og med mest luft.

Funfact

Det er på Tøyenbadet flere folka i Unge lovende jobber.

Lyd og lysforhold

Tøyenbadet er stort og flott. I tillegg til alle vinduene på langveggen mot byen er det rikelig med kraftig taklys i omfangsrike ledlys-kvadrater.

Sikkerhet

Flere vakter som passer godt på, også en på en høy badevaktstige. Ingen mobiltelefoner å se. (Badevakter vokter over liv og død, de må ikke surre rundt på facebook og sånn når de er på jobb, de er faktisk livreddere.) Har også observert at vaktene gir enkel svømmeinstruksjon for viderekommende, kudos for det! Pluss for morrasvømming ma, tir, og onsd, men NB da er det mange svømmere  i aksjon, og det har dårlig tid. Tøyenbadet er det eneste stedet der svømmere bestemt har bedt meg  om å ikke svømme så bredt! Billig er det virkelig ikke: 108 kr topper så langt min prisstatistikk over kommunale haller.

Hygiene

Noen mener badet er gammelt og at hygienen ikke er på topp. Vel, jeg har ingenting å utsette på Tøyenbadet i så måte. Kunne kanskje ønske meg såpedispensere i dusjen, samt flere kalde dusjer (Kald dusj etter varm badstue er standard prosedyre for meg). Har ikke registrert så korte intervaller på varmvanns-dusjene noe annet sted. Hva rekker du på 5 sek?

Badstua

Når du trer inn i Tøyenbadets badstuer er du hvorsomhelst i verden, herlig mix av folk fra overalt. Et språkkaos uten like. Atmosfærisk skum belysning. Litt merkelig at de fleste beholder badebuksa på. (I Drammensbadet går det vakter rundt og beordrer alle i badstua til å kle av seg eller ha seg ut.) Sist jeg var i den minste badstua på Tøyen (den store ble restaurert) så var det over nitti grader der, litt i meste laget for meg.  Snakken gikk lett. Havna ved siden av trommis Runar Kula J som skrøyt av utebassenget. Der har ikke jeg vært, men har ingen grunn til ikke å stole på en av norges stødigste rocketrommiser. 

Tips

Fiks den ødelagte døra inn til damegarderoben, den har stått sånn lenge. Ja til nakenhet i badstuene.

(besøkt 01.04 17).

 

Nr 3: Odense (internasjonalt unntak nr 1)

Beliggenhet

Klosterbakken svømmehall i Odense, ligger sentralt plassert i HC Andersens by 2 minutters gange fra gågatene og tre minutter fra Teater Momentum. (Der Geddy Aniksdal & co skal, i samarbeid med By Proxy, gjennomføre et Stedsans i sentrum i jan/febr 2018.  Det var derfor vi var på snuse & studietur til den fynske by.)

Arkitektonisk utforming

Klosterbakken er opprinnelig bygget i 1938, arkitekt; ukjent, dessverre. Praktfull, funkishall i tegl, som på tydelig vis demonstrerer at det er bedre, bærekraftigere og klokere, å bygge et skikkelig anlegg når man først gjør det. Framfor å smelle opp et billig et som ikke varer. Mange norske haller fra søttitallet er modne for rivning nå. Denne danske hallen holder fortsatt stand; den holder stilen og den holder det den lover. Dessuten er den vakker.

Elegant gardrobedel (nyoppusset), dansk design fornekter seg ikke. Kjekt elektronisk armbånd brukes til inngang (kun 36 kr!, tillegg for dampbad) og som garderobelås. Greit og effektivt dusjanlegg. Jeg gikk meg bort på vei fra dusjavdelingen til svømmehallen. Om det skyldtes dårlig skilting eller en noe omtåket svømmer etter forgående dags testing av det odenske uteliv skal være usagt. En handikappheis i glass satte meg heldigvis på sporet, jeg fant fram og lot som om det var helt vanlig fro meg å ta handikappheisen.

I Odense er de glade i å svømme ja. Her var det fullt i alle baner, kun blekansikter, i alle voksne aldre. Inkludert hvithårete kvinner med nostalgiske, gjennomsiktige dusjhetter.  Trøsten: ”den hurtige bane” bar ikke preg av særlig hurtig svømming. Bortsett fra en ivrig kroppbyggerdame med  badehette i gull. Ja.

Lyd og lysforhold

Hallen virker stor og luftig, selv om det er et vanlig 25 basseng, kun med et stupebrett, svikt. Høyt til taket. Vinduer fra gulv til tak hele den ene langveggen sørger for rikelig med sollys, glassvegg i en kortvegg mot liten cafe med utsyn til svømmerne. Hele den andre kortveggen var dekorert med en naivistisk freske med vannmotiv. Behagelig støynivå, ingen musikk.  

Sikkerhet

To litt nonchalante badevakter passet godt på oss. På det grunneste er bassenget kun 90 cm dybt, det er i minste laget for oss som ikke er supersvømmere (en kan spotte supersvømmere på vendingene).

Hygiene

God. Vannet virker mindre kloret enn i Norge. Enten fordi dansker er mer hygieniske enn oss fjellaper, eller så tåler de flere baselusker.

Badstua

Liten sak med tre benker i vinkel. 84 grader varmt. ”Husk siddeunderlag” står det på døra og bak døra går snakken om lettbanen (bybanen) som det ikke blir noe av pga pengemangel, om ”det som ødelegger noe av gleden” (hva det var fikk jeg ikke med meg), og hvor er det egentlig blitt av Porno-Hansen? Jeg kom i snakk med en Finn, han undret på hvor lenge jeg hadde vært i Norge siden jeg kunne språket såpass godt. Preiken gikk. Men da jeg spurte nok et spørsmål, snudde Finn seg mot de andre nakne gutta  (en av dem var enorm) og sa: - Kan ikke dere snakke litt med han nå, gutter? Gemyttelig stemning.

Funfact

Den lille trivelige cafeen med innsyn til svømmehallen annonserer at de har varme og kolde retter hele dagen. Pluss øl. Og snaps! Dette er Danmark. Kanskje har bysbarnet Kim Larsen svømt rundt her også.

Oppsummering

Klosterbakken minner om en velsoignert herre som elegant og uanstrengt holder stilen etter alle disse årene. Og som vet at han gjør det. Klosterbakken er en gjennomført, flott opplevelse, som gir mersmak. Så jo, kommer gjerne igjen. 

Tips

Skilt bedre for fjellaber dagen derpå. Odensere; pass godt på den vakre hallen deres.

(besøkt 07.04 17).

 

Nr 4: Skien Fritidspark

Byggeår: 2008, arkitektkontoret Nils Tveit as.

Beliggenhet

Skiens stolthet ligger som nærmeste nabo til Klosterskogen Travpark med mye gran og grønt og luft rundt seg. Samlokalisert med Hjalmar Johansen VGS m.m.m. Et gedigent idrett- og fritidsanlegg dette; idrettshall, kunstis, klatrepark, frisbee-golf,  osv + altså det som Skiens ordfører Hedda karakteriserer som ”nord-europas fineste badeanlegg”. Utvilsomt et eldorado for småbarnsfamilier i alle aldre.

Arkitektonisk utforming

Selv om anlegget er stort er det ikke prangende. Sømløst sammenføyd med eksisterende hall. Godt med lys og luft, åpne inviterende rom med fine detaljer. F eks stilige gulvsluk med utskåret påskrift: I LOVE WATER, sånt treffer meg.  Elegant inngangsparti, bygget fikk byggeskikkprisen i Skien i 2008. Hallen har alle de tilbudene som et moderne kommersielt badeland skal by på: heftig sklie, strømkanal, bølgebasseng, varierte stupemuligheter (i eget basseng), varmebasseng, plaskebassenger, boblebad, cafe og  såkalt velværeavdeling. Gode forhold for oss ivrige mosjonssvømmere også. Er liksom litt lettere å svømme langt i Skien. Nylig er det dukket opp en omfangsrik oppblåsbar hinderløype for de yngste som legger beslag på to svømmebaner. Pent er det ikke, men utvilsomt populært. Litt skummelt med barn som plutselig krysser hurtigbanen uten å se seg for.

Lys og lyd

Masse lys og luft, rikelig med vinduer og lys fargebruk. Litt mye støy er det når hallen er godt besøkt, det ljomer av hvinende barn i badelykke. Men jeg har jo for det meste øra under vann.

Sikkerhet

I dette anlegget er det et egen vakttårn, som er plassert oppe i høyden midt i rommet.  Pga de mange  aktivitetene og det store arealet er et stort vaktmannskap påkrevd hvorav noen sirkulerer konstant, betryggende. Mobiltelefonbruk ikke observert.

Hygiene

Dusjavdelingen føles litt trang når det er mye folk, mens garderobene har fått veldig mye plass. Pluss for såpedispensere hele veien. Kanskje ikke optimalt å ha servering av klassisk norsk gatekjøkkenmat (pølse, hamburger, pommes frites, softis pluss uanede mengder sennep og kjetsjup) i vannkanten? Det er en gåte for meg hvorfor også svømmehallene har så gjennomført dårlig og usunn mat på menyen.

Badstua

Den U-formede badstua har kun to høyder, men fin og jevn temp rundt 80 gr. Et minus at det ikke er noe sted eller benker å sette på seg mellom øktene, mange av oss liker å gå inn og ut av badstua noen ganger. Arkitekten kan umulig ha noe særlig badstueerfaring. (Men at glassdøra har eksplodert to ganger siden åpninga kan neppe lastes vedkommende.) I badstua i Skien er det all slags folk fra all slags steder, sist gikk snakken om savnet etter et anstendig bakeri, en slakter, en fiskebutikk; vi er så lei av disse h…… kjedene. Ikke alltid snakken går like greit i Skien, men jeg har hørt rykter om at akkurat det er ikke noe problem når Ove Mellingen er på plass.

Funfact

Hele hallen måtte stenge i 183 dager sist høst da man oppdaget sprekker i de tversgående limtredragerne i taket. Et alvorlig problem som ble smidig løst av smarte ingeniører og håndverkere, den omfattende reparasjonen er nesten ikke å se i dag. Ingeniørene lover at taket holder i hundre år til.

Oppsummering

Et gigantisk anlegg i toppklasse. Så flott at det nesten ikke virker kommunalt. Er det en merkelig påstand? Men det koster å være kar: 146 kr pr besøk. Badet er åpnet imponerende 364 dager i året, tidlig og seint!

Da Fritjof Fomlesen deltok på nyåpninga av bassenget 19.03 var det 961 mennesker som hadde løst billett innen kl 17, et populært sted dette altså, det forstår jeg. Tabloid oppsummert: en solid femmer.

Tips

Oppgrader menyen, få vekk frityrlukta, finn en benkeløsning for badstue-elskere, sjekk de innvendige takplatene (flere er slått/dyttet ut av posisjon). Ellers: framsnakk Fritidsparken, det fortjener den. 

(besøkes av og til gjennom hele året, har årskort)

 

Nr 5 Rjukanbadet

Beliggenhet

Rjukanbadet ligger midt i Vestfjorddalen, like ved innkjøringa til fjellbyen, Rjukan stadion er nærmeste nabo. Og er det et sted i Norge de virkelig fortjener et skikkelig svømmeanlegg så må det jo være der hvor sola er borte halve året. Badet, som er 100 % eid av Tinn kommune, stod ferdig i 2003, etter at de danske arkitektene Espen Damgaard og Aron Thorsen vant en arkitektkonkurranse. Og det er litt dansk schwung over det hele på Rjukan.

Arkitektonisk utforming

Et av de mest gjennomførte kommunale hallene jeg har besøkt. Helhetlig, gjennomtenkt, pent. Kompakt, men luftig, både ute og innvendig. Det var Olav Lundesgaard som gjorde meg oppmerksom på at anlegget har så usedvanlig godt inneklima (noe som ikke alltid er tilfelle i svømmehaller). Et 25 m hovedbasseng med to adskilte hurtigbaner. Stupebrett (1, 3, 5m) og en ganske stor sklie. Pluss for at den er plassert/konstruert slik at den distraherer og støyer minimalt for andre badende.  Ellers finnes et plaskebasseng for de aller minste, et oppvarma minibasseng og flere mindre utebasseng, hvorav ett av dem har strømdyser. En liten snackbar-cafe med markant pommes frites- og pizzastank. Jeg liker ikke å være i en svømmehall som lukter gatekjøkken.

Lyd og lysforhold

Som sagt, fortreffelig. Et av de lyseste svømmehallene jeg har besøkt. Du beundrer de mektige fjellene mens du svømmer og tenker at her ble norsk industrihistorie skapt, den som nå innlemmet i Unescos verdensarvliste. Og orker du noen hundre meter til.

Sikkerhet

Årvåkne vakter uten mobiltelefon, men med walkietalkie, alltid betryggende.

Hygiene

Helt kurant. Men garderobeområdet er trangt når det er mye folk der. Og det har det brukt  å være de gangene jeg har vært der.

Badstua

En vanlig badstua og en dampbadstue ligger inni selve hallen, med en kalddusj mellom seg. Smart løsning. Men da kan en jo ikke være naken der, litt synd. Du kan også gå ut i et tilstøtende utebasseng eller jacuzzi (som noen ynder å kalle klamydiakokeri). I badstuene snakkes mye om ski og føreforhold (jeg har bare vært i hallen vinterstid). Frisk blanding av fastboende og hyttefolk.

Funfact

Utebassengene er bygd på flere år etter selve hallen, men det kan man nesten ikke se. Imponerende sømløst sammenføyd med det opprinnelige anlegget. Fremragende arbeid av arkitekter og håndverkere her.  Rjukanbadet har vært en kommunal suksesshistorie fra åpningsdagen for 14 år siden.

Oppsummering

En særs vellykket kommunal hall blotta for tung kommunal feeling, ikke prangede på noe vis. Virkelig en hall verdt å besøke. Gjør du det så legg merke til den gode planløsningen innenfor et begrenset areal. Og den gode lufta.

Tips

Men ikke glem igjen noe på Rjukanbadet, jeg gikk fra både pullbuoy og peddels inne hallen, de fikk jeg aldri tilbake. På Rjukan kastes det fort.

(sist besøkt 28.12 2016).

 

Nr 6: Porsgrunnshallen, Kjølnes

Beliggenhet

Porsgrunnshallen ligger på et forblåst jorde utenfor sentrum, på det som på jålevis kalles Campus Kjølnes. Høgskolen SørØst eller hva det nå heter for tida er nærmeste nabo. Hallen, som også rommer et treningssenter og en idrettshall (der vi arrangerte festivalen Smogrock for første gang) er fra begynnelsen av søttitallet, arkitekt: ukjent.

Arkitektonisk utforming

Jeg ikke bare liker, jeg nærmest elsker kommunale svømmehaller. Alle mine behov oppfylles om det finnes garderobe med kaldt og varmt vann i dusjen, en skikkelig badstue og et seks baners 25 meters basseng. Og det er akkurat dette som skjuler seg bak denne hallens noe dystre ytre. Elegant og enkelt stupetårn i betong; 1, 3, 5 m. Ganske fine farger; veggene med svale greskinspirerte grønne- og blåfarger. Ikke veldig fikse gardiner, de forrige ble først bytta når de råtna på stang. Det er noe med konstruksjonen av bassengveggene eller overgangen mellom vann og fliser/betong som gjør at det alltid er en del bølger i Porsgrunnshallen.

Hygiene

Hallen er slitt, ingen tvil om det, eller godt brukt om du vil. Nå minner den mest om et bygg i et  østblokkland på søttitallet. Veggmalinga flasser av, taket lekker, urinaler er tett osv. Sånt sett er det blitt et offentlig bygg igjen bryr seg om lenger, en forlatt kjærlighet. En som er dumpa og glemt, overlatt til seg sjøl Nå sier ryktene at bygging av ny svømmehall skal igangsettes neste år, vel, vi får se. Børve og Borchsenius Arkitekter vant i alle fall arkitektkonkurransen. Forfallet til tross (hallen har vært drevet på disp fra ulike forskriftskrav i 8 år), jeg stoler på at kommunen og personalet sørger for at hygieniske standarder holdes ved like. Om man er så opptatt av at alle skal vaske seg grundig og naken, så burde såpedispensere ved hver dusj være en selvfølge,.

Mellomspill

Kan huske fattern var bestyrta over hvordan Porsgrunn kommune valgte billige og simple løsninger på kommunale idrettsbygg på søttitallet, han mente at kvaliteten på utforming eller konstruksjon ikke holdt mål. Han hevdet at man burde satse på skikkelig kvalitet og lage ordentlige bygg som varte lenger – og som ikke ble så dyre i drift. Han hadde rett. Det er da besynderlig at en hall som bare har vært brukt i 40 år må skrotes?

Lyd og lysforhold

Svømmehallen har en lang rekke romslige vinduer på den ene langveggen, der sola slipper inn store deler av dagen, noe som gir et nydelig svømmelys. På den andre langveggen er det amfi; fem høyder med enkle fine trebenker/ brisker. Litt mye ljomelyd når det er mange unger i aksjon (eller på svømmestevne. Jeg har vært der, hjelpe meg!), litt mye p4, men akseptabelt.

Sikkerhet

Porsgrunnshallen er det stedet jeg har observert mest mobiltelefonbruk blant vaktene inne i hallen (men kanskje ikke så mye i det siste). Etter min mening er dette en uting som burde slås hardt ned på i samtlige norske svømmehaller, badevakten har en livsviktig oppgave når hen er på jobb i hallen. Ferdig snakka. For øvrig er staben i Porsgrunnshallen en usedvanlig hyggelig og imøtekommende gjeng, noen av dem har gitt meg verdifulle svømmetips (takker for det!), det er ikke deres skyld at hallen forfaller.

Badstua

Badstua i hjembyen må på pallen. Her treffer jeg og snakker med folk som jeg aldri møter ellers. Praten går særdeles livlig og ubesværet; om politikk (jeg får f eks eneansvaret for at ”kommunen faenmeg har brukt en kvart milliard på det helsikes kulturhuset” ), om gleden over å gjeste hallen  (”Har du noen gang angra på at du dro hit når du går ut av hallen?”), manglende vedlikehold. Vi har en gjenganger om lyspærer; i badstua er det tre små vegglamper, kun to av dem funker pt. Vi vitser med at det nok blir skifta pære i den tredje til jul. Da termometeret knela for noen år siden gikk det så lang tid før det ble erstatta at en av gutta tok med seg ett og skrudde det opp.  Selv har jeg hatt med meg skrape og stålull for å få vekk stygge malingsflekker på fellesspeilet i garderoben.

Sosial ettertanke

Om du ikke er flittig gjest på puben eller hekta på foreningslivet, så er det ikke så mange steder i vårt samfunn at menn godt oppe i åra med helt forskjellig bakgrunn kan samles og snakke om løst og fast - eller bare holde kjeft og svette sammen.  I det varme rommet kommer jeg også lettere i snakk med nye landsmenn. Den offentlige badstuas sosiale betydning bør ikke undervurderes. Tenk om de får til en flytende offentlig badstue på Osebakken? Jøss, det hadde vært noe!

Funfact (morogreie)

Jeg lærte å crawle etter fylte førti. Datter Anna Andrea, som var medlem av  Poseidon i unge år,  ga meg en kjapp innføring i riktig pusteteknikken. Knallmoro å lære noe nytt i voksen alder! Jeg svømmer lengre (og crawler fortere) nå enn jeg gjorde for tyve år siden (Jeg var mye i hallen som ung, husker Kari Ullmann og co, styrte den populære nyåpna hallen med fast hånd og skarp stemme i mikrofonen fra glassburet: ”Alle med rød strikk, badetiden er over. Rød strikk, opp av bassenget!”). Frokostbadinga ble stengt for noen år siden pga innsparinger. Hvor mye sparte kommunen på det, egentlig?

Oppsummering

Jeg går for ujålete kommunale svømmehaller, derfor er og blir Porsgrunn en personlig favoritt. Men jeg gelder meg til det kommer en ny en. Der  mobilbruken blir 100 % bannlyst. Og at dagens personale fortsetter. Pris midt på treet, 75 kr. Men ingen av de kommunale hallene jeg har besøkt er så mye stengt som Porsgrunnshallen, med en gang det kommer en helligdag er det potte stengt der. Jeg er spent på 2019, veldig.

(sist besøkt: jevnlig).

 

Nr 7. TREME, New Orleans (Int. avd., nr 2)

Dette er selvsagt bare for å skryte, men jeg har altså besøkt og svømt i svømmehallen i bydelen Treme i New Orleans. Når en som synes at Treme er en av de beste seriene han har sett på fjernsyn de siste ti åra og som dessuten elsker musikken som kommer derfra, så blir det obligatorisk å teste svømmehallen deres. Den ligger midt i Treme, i et boligstrøk, flere scener fra TV-serien var filma rett over gata, der stod det selvsagt en gateselger og fallbød ymse ”Treme” T-skjorter etc. (Kjøpte en jeg og, til barnebarnet som spiller tuba.) Det var utrolig billig å slippe inn, tror jeg bare betalte 5 dollar, i hallgangene drev unge instruktører og lærte en drøss småunger å gå på stylter. Skiftgarderobene var lagt opp sånn at det var lett å skifte uten å bli sett naken.

Anlegget var ikke nytt og det var slitt, men helt OK forfatning. Men ikke  mer. Tror vannet var mer clora enn hjemme. Den formiddagen jeg besøkte anlegget var det dominert av svømmere. De jobbet hardt og stod på, med armer og bein,  men svømte sakte. På veggene i hallen var det masser av reklame for alle de firmaer og privatpersoner som supporter hallen. Og så var det tydeligvis en rekke lære-å-svømme-programmer for barn og unge drevet av frivillige.  

Jeg måtte bare besøke Treme svømmehall den våren (2016) som Geddy og jeg var på vår lille USA-turne, sånn er det med den saken. Fra New Orleans sitt hete og fuktige klima dro vi til Boson, der snødde det. Heldigvis bodde vi på et YMCA, og i kjelleren der, under treningssenteret, var det et helt ok 20 meters basseng, det brukte vi hver eneste dag etter frokost. Det redda den lange kalde uka i Boston. 

 

 

Nr 8: Schwimmhalle Bad Eggenberg, Graz (Østerrike)

Beliggenhet

Denne praktfulle hallen er bygd i 2011, den ligger i utkanten av Graz sentrum, et par kvartaler bak heovedbanestasjonen. Graz er ingen stor by så dutar deg dit på 8-10 min med en moderne trikke ller til fots på en halvtime. Vi er her for å gå i fatterns (Hans Jørgen Viks) fotspor. Han tok sin arkitektutdannelse på Graz Techniche Hochschule på femtitallet.

Arkitektonisk utforming

Dette  er et gedigent anlegg; både når det gjelder størrelse og kvalitet. Her ikke spart på noe. Praktisk og grei garderobeanlegg, veldig vakker og gjennomtenkt fargebruk i småflisene på gulv og vegger i dusjen , sjøgrønt og havblått. Så kommer du inn i en formidabel hall: 10 baner a 50 m, den  ene sideveggen er i bare vinduer, hvilket gir masse lys og luft. Elegant bølgeformede hvite takplater, sånn at når du svømmer rygg ser du opp i hvite duvende bølger.  De gjør også nytten for å dempe akustikken. Stupetårn og separat plaskebasseng. Selv med mange besøkende (flere godt voksne damer brukte sånne crocksaktige  andesvømmeføtter, artig syn!), så føles det ikke fullt. 

Ute er det nok et femtimeters basseng i rutsfritt stål, 6 baner. Kaldere vann her, men det liker vi ivrigsvømmere godt, bedre å svømme da. Nå er det tungt å crawle i 50m-bassenger, så når det er motvind og bølger i tillegg så gjør det jo ikke saken lettere.  Jeg la neste ikke merke til utebassenget da jeg var inne, Hele anlegget er elegant nedfelt i landskapet, selve med den betydelige størrelsen ruver det ikke. Arkitekter: Fasch & Fuchs Architekten. Kanskje de har gått på samme skole som Hans Jørgen?

Hygiene

Ikke noe å utsette på noe. På plussida: veldig få formanende skilt om dusjing og vasking og  hvordan oppføre seg. Dette er tydeligvis noe østerrkerne kan.

Badstue

Finns, men den fikk jeg aldri testa for da måtte du ha betalt ekstra og det skjønte ikke vi før det var for seint (Min oppfatning er at de ikke snakker så veldig godt tysk her). Men om du vil betale for badstue så er svømminga gratis (!). Pris midt på tretet: 8 euro per pers for to timer, det er det absolutt verdt.

Appendix:  

Min medsvømmer G mente at det var et tiltalende og lekkert offentlig bad. Tiltredes. (Men så er det jo også relativt lite hav og strandlinje her.)

Oppsummering

De som planlegger store nye, offentlige bad i Norge, og som mener alvor, burde ta seg en tur tll Graz.

Godt øl har de og.

 

(Besøkt søndag 3.sept 2017)