7.-14. 06 var jeg på en aldeles praktfull sykkeltur på Sicilia. Her er min poetiske raptus til avslutningsmiddagen.
(unnfanget i mat & vin-pausen på Principi di Butera 13.10 06)
Den som ikke har syklet på Sicilia med en ung-gammel gutt eller jente
har – det kan jeg love – betydelige opplevelser i vente.
Først sykler Sissel og snakker som en vestlandsk foss.
Hun ordner og fikser og tar praktfullt vare på en uregjerlig gjeng som oss.
Vi setter utfor en bakke, det går unna. Olivenlunder og drueranker svisj forbi.
Vi bedøves av lukter: basilikum, rosmarin - og lettes for mismot og apati.
Sykkel er tingen, den er stille og billig, hurtig og helt uten utslipp av noe slag.
Og funker like godt vår som sommer, like trofast natt som dag.
Vi som sykler på denne gamle og prøvede øy
Vi plager ingen med styr og ståk eller støy.
Vi ruller oppstemte inn i en eldgammel by
Bryr oss overhode ikke om en regntung sky
Vi tar en øl til - eller is - og jakter på billig dameundertøy.
En kan punktere, en kan hvelve i en grusete sving
Men vanligvis skjer det absolutt ingen verdens ting.
Vi bare sykler og sykler og tenker på alt og på nullniks og ingenting.
Først eller helt langt bak kommer stille Arne, Statoils nummer 49. Jo!
Så kommer Kåre som ikke er Ingar og Liv som ikke er en søttito.
Det blir en luke, dueflokken på jorde ser oss og letter.
For der kommer stabekk-inger. Og pedal-sigrid sånn passe like etter.
Vi ser fiken og melon og grønne snodige saker, hummer og kanari.
Da ljomer gjennom dalen så ravnen letter: "Kor i helvete er Kari!!!"
Og mens man tråkker slik og tier stille eller diskuterer med en advokat
Så melder seg – etter noen landeveismil – behovet for litt mat
Og i en pinjeskog eller under no`n mandeltrær blir det piknik på flak,
Nettopp etter vår enkle sofistikerte smak.
Vi spiser fersk mozarella, raus tomat, spekeskinke, ost fra Sissel leverandør
Og veldig fort er alle vi syklister på et veldig stigende humør.
Så deilig å ikke være noe annet enn å være oss, være nå og her.
Snart skal Alessandro selge haugevis av simple sykkelklær.
Etterpå vil ikke Ole sove, nei, det er ikke det han vil.
Han skal fortelle en dempet, nordnorsk grovis en gang til.
Glade Cordt ler høyt og lenge, han er helt betatt
Han vil ha vitsen repetert – helst oversatt.
Pausen overstått. Se der legger Jørn rolig ut på etappe nr fem
Røde Rally-Molla setter voldsom fart. Metta lengter ikke lenger hjem.
Byene vi så er som milde avtrykk i vårt indre:
Villalba, Pietraperzia, Caltanisetta, Mazzarino
er steder vi godt kan huske, men knapt erindre?
Nå vil Lars S ikke han flere bakker, det kan bli muskel blues.
Joron kan godt ta en etappe til, men ikke på en vei av grus.
Fred legger ut, uten hjelm med med sindig Sola-stil
Inger Marie ler. Og ler igjen etter nok en tilbakelagt tohjuls-mil.
Og lille Reidar reiseleder er STOR på andre felt:
på språk, historie, grove anekdoter, muntlig spill på mindre flater,
Og så er han en tålmodig lytter av erotisk radioteater.
Ved ankomst er det øl og jubel, fine rom og dusj. Og muskelstrekk.
Og når kvelden kommer hurtig snikende med sin milde natt av blekk
da samles vi og spiser italiensk: rett på rett på rett – tett i tett.
Og etterpå: litt kake og beksvart kaffe m/ grappa, det er lett.
Og fins det ikke øl vil Geddy ha sjampanje og nok en høylydt skål
Reidun joiner i for at alt som endte godt; vi kom helt og hele helt i mål.
Venner, nye gamle:med og uten stive muskler, med og uten fjong syklistmundur
Det var en praktfull reise: deltakerne, ruta, Sissel, klima, mat og vinkultur.
Og siden? Siden skal vi minnes. Nå skal det skåles for en super tur.
(det skåles)
Takk til Olivenreiser som arrangerte det hele.
Mille grazie!